Home/FAQ/Myter og fakta/Hvem står bak?/Angrep fra majoritetsreligionen – 1
Angrep fra majoritetsreligionen – 1 2017-03-20T01:18:18+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Hvem står bak angrep på nye religiøse bevegelser?

Angrep fra majoritetsreligionen – 1

Etablerte kristne kirker har tradisjonelt angrepet nye bevegelser som begynte å forkynne på det som hadde vært de etablerte kirkers misjonsmarker. Således har kirker som Jehovas vitner, mormonerne, syvendedagsadventistene og Kristen vitenskap lenge vært fordømt som vranglærere og utsatt for forfølgelse. De siste tiår er det imidlertid først og fremst grupper som Enhetskirken, scientologene og Hare Krishna som er blitt stemplet som farlige konkurrenter. Flere prester har således engasjert seg sterkt i å sverte såkalte sekter og til og med blitt trosnedbrytere. I Japan drev således prester lenge med kidnapping, frihetsberøvelse og psykisk terror rettet mot medlemmer av Enhetskirken.

En utfordring for KEK [Konferansen av Europeiske Kirker]  i denne sammenheng [forhåndsdømming av hele grupper]  er at majoritetskirker ofte støtter opp om forsøk på å stigmatisere enkeltgrupper.  I en del tilfelle arbeider majoritetskirkene aktivt for å begrense minoritetenes rettigheter og handlingsrom.  Ofte er det de — i nasjonal sammenheng — «nye» religionene som blir hardest rammet.
— Fra «Kirke i Europa», en artikkel om forsoning og samarbeid, av Ingvill Thorson Plesner, medlem av Konferansen av Europeiske Kirker.  Vårt Land, tirsdag 24. juni 2003, side 13.
Den katolske kirken ser på den protestantiske veksten [i Sør-Amerika] som en trussel. Sist Paven besøkte Brasil ga han uttrykk for en uro overfor «sektene» som vinner frem på kontinentet.
    —  Fra «Protestantismen på latinamerikansk», en artikkel av Maria Pettersson fra Buenos Aires, Morgenbladet 3. – 9. august 2007, side 13.
Innenfor Den ortodokse kirke er det vanlig med en territoriell forståelse av kirken. Den russisk-ortodokse kirken er den dominerende i Russland. Da har ikke andre kirker noe med å komme dit og ha sine egne kirker. Derfor samarbeider Den ortodokse kirken med myndighetene i Russland for å gjøre livet surt for mange protestantiske kirker.
– Fra «Storebrorkirke og lillebrorkirke», en artikkel av Bård Rebbestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), avisen Dagen onsdag 18. mai 2016, side 23.
En kirke som lenge har vært enerådende i sitt område, har ofte vanskelig for å godta at det kommer konkurrenter på banen som vokser i popularitet. Beskyldninger om sekterisme og bruk av ufine maktmidler for å stoppe konkurrentene blir lett resultatet. Vi finner den samme tendensen i Norge også. Helt frem til 1969 var det bare lutheranere som kunne undervise i kristendom i skolen. Fram til samme år ble alle ikke-lutherske kristne betegnet som «dissentere». Ikke akkurat en hedersbevisning. Navnet «Den norske kirke» vitner heller ikke om den største ydmykhet overfor andre kirkesamfunn.
– Fra «Storebrorkirke og lillebrorkirke», en artikkel av Bård Rebbestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget, avisen Dagen onsdag 18. mai 2016, side 23.