Hjernevaskmyten – 11 2017-03-20T07:49:35+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Hjernevask er noe langt mer innflytelsesrike grupper enn sekter driver med

Sannheten om hjernevaskmyten – 11

Uttrykket «hjernevasket» er f.eks. blitt brukt om folk som ble omvendt på møtene til amerikanske evangelister som Billy Graham og Oral Roberts eller Campus Crusade for Christ. Budskapene på slike møter fikk ofte deltagerne til å føle seg lite tilfreds med sitt eget liv og overbevist om at radikale forandringer måtte til, noe ens nærmeste pårørende, eller ens prest, kanskje var sterkt imot.

I sin bok «The Odyssey of New Religious Movements» viser den kanadiske advokaten og forfatteren John T. Biermans til flere forskningsprosjekter utført av ledende sosiologer og psykiatere. De konkluderer alle med at det er en myte at det drives hjernevask innen Enhetskirken (Den Forente Familie). Noen utdrag fra boka:

Gene James, professor i filosofi ved Memphis State University, sier: «Hovedoppgaven til hjernevask-begrepet, slik det blir brukt om nye religiøse grupper, er å legitimisere undertrykkelse [av disse gruppene]». (Fra «Brainwashing: the Myth and the Actuality» i «Thought», Fordham University Quarterly, bind LXI, juni 1986, side 255).

Harvey Cox, professor i teologi ved Harvard University sier: «Noen psykiatere hevder at unge mennesker som blir med i orientalske religiøse bevegelser eller Jesus-kollektiv, tydeligvis er blitt «hjernevasket», ettersom de nå deler sine penger og ikke lenger er interesserte i å skaffe seg ledende stillinger i samfunnet. At noen fritt kunne velge et religiøst liv, selvoppofrelse og å dele sitt jordiske gods med andre, er en opplagt umulighet for dem [disse psykiaterne]. De glemmer at […] Jesus selv var en kandidat til deprogrammering, ifølge Markusevangeliet, ettersom hans egen familie trodde han var gal, og hans religiøse ledere sa han var besatt av djevelen» (Fra The New York Times, 16. februar 1977, side 25, spalte 1, sitert i Laurence H. Tribe (jusprofessor ved Harvard University), «American Constitutional Law» [Mineola, New York: Foundation Press, 1978], side 884).  I et annet intervju sier Cox: «Uttrykket ‘hjernevask’ nyter ikke noen høy anseelse i vitenskapelige kretser eller innen psykiatrien. Det blir brukt nesten utelukkende for å beskrive en prosess der en person er blitt overbevist om noe som en annen ikke er enig i.»

James T. Richardson, professor i sosiologi ved University of Nevada beskriver hjernevask-begrepet som nok et skremselsbilde man bruker for å male at negativt bilde av folks engasjement i nye religiøse bevegelser.

Jeremiah S. Gutman, en ledende skikkelse innen American Civil Liberties Union og en aktiv borgerrettighets-advokat, sier at

«hvis man er ute etter å sverte en religiøs bevegelse blir en religion kalt en kult; å vinne nye medlemmer kalles å hjernevaske; i stedet for overtalelse sier man propaganda; misjonærer blir samfunnsfiendtlige agenter; seminarer eller klostre blir fengsler; hellige ritualer kalles bisarr atferd; å overholde religiøse skikker beskrives som forvirret atferd; dyp bønn eller meditasjon kalles psykopatisk transe.» (Fra en artikkel av John Biermans i Unification News, november 1985, side 12, der han siterer fra Robert N. Shapiro, «Indoctrination, Personhood and Religious Beliefs» i Thomas Robbins, William C. Shepherd og James McBride (red), «Cults, Culture and the Law» (Chico, California: Scholars Press, 1985), side 153).

Les videre