Home/FAQ/Myter og fakta/Det samme ble sagt om jøder og katolikker – 1/Det samme ble sagt om jøder og katolikker – 4
Det samme ble sagt om jøder og katolikker – 4 2017-03-20T00:28:43+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Historiens flokkmentalitet gjentar seg

Akkurat det samme ble sagt om jøder og katolikker – 4

Det har alltid vært hatbevegelser. Protestanter har i flere hundre år fortalt forferdelige historier om katolikkene.

I jubileumsåret for Grunnloven er det blitt satt søkelys på forbudet mot jøder i Grunnlovens paragraf 2. […] Men paragrafen hadde også et antikatolsk forbud mot munkeordener og jesuitter. Jødeforbudet forsvant i 1851, jesuittforbudet først i 1956 — over 100 år etter. […] Det nye Norge fikk gjennom Grunnlovens paragraf 2 en evangelisk-luthersk statsreligion. […] Etter hvert ble statlig toleranse overfor religiøse avvikere nødvendig. Dissenterloven kom i 1845, jødeforbudet falt bort i 1851. Men jesuittforbudet ble stående og viste seg usedvanlig slitesterkt. Både i 1897 og i 1925 ble det forsøkt fjernet. Ordenen skulle ikke vises toleranse. Dette var en form for grunnlovskonservatisme som var antikatolsk og antijesuittisk motivert.
På 1800-tallet blomstret aversjonen mot jesuittene. Det man kalte «jesuittmoral», fant man truende både for stat og samfunn. 1800-tallets jesuittstereotypier knyttet dessuten jøden og jesuitten sammen. Kilder og internasjonal litteratur viser noe som er ukjent for mange, at alt fra 1800-tallet ble jøder og jesuitter sett under ett som farlige for samfunnet. Sammen med jøder og frimurere representerte jesuittene en farlig konspirasjon. Jesuitten fikk «jødefjes».
På 1920-tallet gjorde den antikatolske propagandisten, Marta Steinsvik, en lignende sammenkobling: Jøder og den katolske kirke truet Norge. Antikatolisismen kunne være kirkelig-konfesjonelt, liberalistisk eller nasjonalistisk motivert.
1800-tallets paver hadde vært skarpe kritikere av det liberale demokrati. Hvorfor skulle en demokratisk og protestantisk stat som den norske åpne landet for jesuittordenen og katolsk propaganda? Så langt kunne ikke toleransen gå.
Den statskirkelige motstand var sterk. Her hjalp ikke henvisning til åndsfriheten eller at man på Eidsvoll hadde vært innstilt på å innføre religionsfrihet.
— Fra «Da jesuitten fikk ‘jødefjes’», en kronikk av Bernt Torvild Oftestad, professor emeritus i europeisk kulturhistorie ved Menighetsfakultetet, Vårt Land mandag 6. oktober 2014, side 18-19.

Og folk trodde på den antikatolske propagandaen.

Les videre