Familieforbundet

DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIEN

4.1. Finnes det en moralsk lov?

Naturalismen ser i menneskets atferd bare naturlovenes og instinktenes virke og finner behag i å redusere oss til samme nivå som dyrene. Den ateistiske humanismen derimot er et fantasifoster skapt av en «allmektighet» som gjør mennesket til gud og forkynner at mennesket alene er herre over sin egen skjebne.

For å respondere på denne blandingen av naturalisme og humanisme er det ikke nødvendig med kompliserte teorier. Det er tilstrekkelig først å innse at mennesket ikke bare er underlagt en «naturlov» som er innskrevet i kroppen vår slik naturalistene forkynner. Mennesket er i virkeligheten fritt. Her har humanistene rett. De tar imidlertid feil når de ser på menneskets frihet som noe absolutt vi ble født med. Vår samvittighet (eller ånd), som er kilden til vår frihet, får oss til å følge en evig og universell moralsk lov. Denne moralske loven viser oss hva som er godt, og hva som er ondt. Generelt sett påvirker den oss til å leve for andre, mens naturens lov derimot får oss til å søke vår egen tilfredsstillelse.

Når det gjelder ekteskapelig kjærlighet, seksualitet og familie, er det av største viktighet å klargjøre forholdet mellom naturens lov og den moralske lov, dvs forholdet mellom kropp og ånd. Naturens lov, som er innebygd i oss, omfatter den naturlige tiltrekning mellom mann og kvinne. Seksuelt begjær er en del av en slik tiltrekning. Den viktigste dimensjon ved kjærligheten mellom mann og kvinne stammer imidlertid fra deres åndelige natur, dvs. fra en indre frihet basert på den moralske lov ens samvittighet følger.

Det er åpenbart at ekteskapelig kjærlighet bare kan vare og utvikle seg ved hjelp av sitt åndelige aspekt. Den naturlige tiltrekning er av natur foranderlig. Det er absolutt ikke den som fortsetter å gjøre mann og kone ett med hverandre etter femti års ekteskap. Det er fordi vi er åndelige vesener som fritt søker mot det gode ved å følge den moralske lov, at vi er i stand til å gi vårt hjerte betingelsesløst til et annet menneske så lenge vi lever, og å fortsette å vie seg fullt og helt til sin livsledsager til tross for alle mulige slags hindre.

Et menneske utvikler seg ved å mestre sin naturgitte trang og ved å oppøve sin moralske bevissthet. En slik utvikling er en forutsetning ikke bare for kjærlighet, men også for en fri personlighet. Årene før man blir voksen, er den kritiske alder for en slik læring. Man lider valgets kvaler idet man på den ene side står overfor sine idealers verden (ens ånd), og på den annen side blir konfrontert med virkeligheten som ens drifter (ens kropp) representerer. For å utforme sitt karakteristiske jeg og få en solid karakter må tenåringer greie å forene ideal og virkelighet. Man må tilpasse sine drifter og sin vitalitet etter sine idealer og ikke sine idealer etter sine impulser og sin livsenergi. Selvfølgelig har utdanning og kultur en svært viktig rolle å spille

Top

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Neste