Familieforbundet

DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIEN

3.1. Når mennesket tror at det er et dyr

Naturalismen er en teori som hevder at mennesket utelukkende styres av naturlover på samme måte som dyrene. Den insisterer på en menneskelig atferd preget av determinisme og er praktisk talt synonym med materialismen. Den lille forskjellen er at naturalismen legitimiserer seg ved hjelp av biologi.

Det er biologen Charles Darwin (1809-1882) som har gitt den naturalistiske tenkning dens mest solide vitenskapelige fundament ved å hevde at mennesket fullt og helt tilhører dyreriket. Dermed påstår han at mennesket er blitt til gjennom en kontinuerlig evolusjon basert på rene tilfeldigheter og selektiv utvelgelse (tilfeldighet og nødvendighet ifølge formelen til den mest berømte franske darwinist Jacques Monod).

Den naturalistiske tankegang anvender uten forbehold biologenes observasjoner av dyrene på mennesket. Filosofisk sett søker naturalismens representanter å bevise at  menneskets frihet er en illusjon, og at mennesket i virkeligheten er kontrollert av sine instinkter (eller sine betingede reflekser). Det berømte arbeidet til den amerikanske biologen Alfred Kinsey er et godt eksempel på innflytelsen til den naturalistiske mentaliteten på seksualvanene. Den første av hans «rapporter» kom på førtitallet og omtalte sju forskjellige typer seksuell praksis, alt fra onani til seksuelle forhold til dyr. Denne typen rent statistisk analyse av atferd  – det er slik dagens meningsmålinger foregår – uten å reflektere over motivasjonen bak atferden og dens psykologiske konsekvenser, fører til en moral redusert til et minimum av typen «det forekommer; derfor er det akseptabelt.» [7]

Sigmund Freud (1856-1938) var selv en overbevist naturalist og tok på seg samme profetiske oppgave som Darwin, nemlig å overbevise mennesket om at dets natur hovedsakelig var dyrisk. Fra naturalismens synspunkt er Freud den som på en høyst nødvendig måte utfyller Darwin. Kort sagt, hvis vi sier at Darwin gir oss muligheten til å forklare skaperverket uten å ta med en Skaper, gir Freud oss derimot muligheten til å forklare galskapen (og mer generelt menneskets ondskap) ved å utelate demoner (eller i stedet erstatte dem med et akkurat like mystisk begrep, nemlig det ubevisste).

For biologer som Konrad Lorenz og Henri Laborit er menneskelig vold bare et uttrykk for et naturlig aggressivt instinkt. På samme måte er menneskets evne til å ofre seg for sin neste bare et ordinært instinkt, som er programmert inn i den menneskelige natur, og som finnes der ikke for individets overlevelse, men for artens. Man kan for eksempel lese i et nylig utgitt verk med tittelen Etikkens naturlige fundament, at kjærlighet og moral er «en kollektiv genetisk illusjon, som eksisterer for å få oss til å elske våre medmennesker, [...] noe som utelukkende har en biologisk verdi.» [8]

Selv om vi nå har å gjøre med det ideologiske plan, påvirker disse ideene selvfølgelig også andre felt, spesielt kunsten. Derfor bør man ikke bli forbauset over at en kunstner som nylig ble hedret som forrige århundres geni, Francis Bacon, oppsummerer sitt syn på mennesket slik: «Det er klart at vi er kjøtt; vi er vordende skrotter. Hvis jeg går til slakteren, blir jeg alltid forbauset over å ikke være der i stedet for et av dyrene.» [9]

Top

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Neste