Forelskelsen er en vei inn til kjærlighet og samliv [...] Men forelskelse er ikke kjærlighet, like lite som seksuell tiltrekning er det. Men det er det en del unge mennesker som tror. Enten fordi de ikke har erfart at forelskelse er følelser som går over, eller at de ennå ikke har opplevd hva kjærlighet egentlig er – til forskjell fra forelskelse.   
   — Fra «Forelskelsens bakrus», en kronikk av Torbjørn Nordvoll, lektor, Vårt Land fredag 28. august 2009, side 30.

Noen beskriver seg som besatt og bergtatt, som om man viljeløst blir fanget i sin egen forelskelse. Men normalt sett foregår det ikke slik. Når man blir forelsket i en annen, er det fordi man lar forelskelsen vokse frem. Noen ganger skjer det raskt, andre ganger over en lengre periode. Men man har som regel alltid mulighet til å stoppe en forelskelse før den får slått rot – dersom man vil stoppe den, vel å merke.
Mår man lar seg friste, er det to grunner til det: For det første fordi en forelskelse ofte er en svært spennende og lystbetont tilstand – særlig når den blir gjengjeldt. Og den tilstanden sier man ikke så lett nei takk til. Når to mennesker forelsker seg i hverandre, føler de dessuten ofte at det er skjebnen som har grepet inn i livene deres, og ført dem sammen. De tror gjerne, eller er overbevist om, at de står overfor Den store kjærligheten.
Den andre grunnen er at sterke følelser har en tendens til å overstyre fornuften.
-  Fra «Den tapte kjærligheten», svar på et leserbrev til Frode Thuen, psykolog, A-magasinet 7. september 2007, side 54-55, vedlegg til Aftenposten.  

"Tristianismens" idé - at det kun er én vi kan elske her i verden, og at vår lykke er avhengig av at vi møter og opplever gjensvar fra denne utvalgte - er en utpreget romantisk idé som ikke har som forutsetning at de to partene selv skulle ha et aktivt forhold til sitt kjærlighetsforholds utvikling. I middelalderhistorien om Tristan og Isolde har trylledrikken således en sentral posisjon, for uten den ville en slik uhørt trang til å følge hjertets rop være umulig. I motsetning til de to middelalderfigurene har du derimot ikke drukket noen fortryllet eliksir. Du og din jordiske Isolde har selv vært og er fortsatt aktive pådrivere i å dyrke frem den voldsomme kjærlighetsfølelsen du beskriver. Vi er aktører, ikke tvillingsjeler som beveges mot hverandre av magiske krefter når vi vever et sterkt kjærlighetsbånd til en annen. Når to mennesker begynner å nærme seg hverandre følelsesmessig og mentalt gjennom å definere seg som like, på bølgelengde, og som en slags himmelsk match, er man langt inne i prosessen med å skape et hemmelig rom hvor ingen andre slipper inn."
- Fra "Finnes det en kur mot kjærlighet?" en artikkel i Aftenposten, søndag 26. september 2004, tabloid-delen, side 21, der Sissel Gran, psykolog, svarer på et leserbrev.

En annen årsak til de stygge skilsmissetallene kan være de høye forventningene vi har til at spenning og forelskelse skal være på topp hele tiden, mener [Åsa] Rytter Evensen [samlivsrådgiver og lege]. -  Sånn er det ikke, og det må vi tåle om vi vil være i et ekteskap.  Jeg synes vi i utgangspunktet skal regne med å holde sammen livet ut.  Det må vi være innstilt på og jobbe med, fra dag en, sier hun.
-  Fra "Vi skilles som aldri før", en artikkel i Dagsavisen, fredag 3. september 2004, side 8.

 [...] de fleste av oss elsker det som går av seg selv.  Kan vi slippe anstrengelse og forsakelse, er vi lykkelige. [...]  Tendensen i vår kultur er å følge minste motstands vei, velge de korte distanser og satse på det som går mest mulig av seg selv.  Vi kjøper heller nytt enn å reparere, vi bytter heller en vare enn å ta vare på det vi har.  Det er slutt på å lappe klær.  Det er enklere å kjøpe nytt. [...]
Derfor velger vi heller en ny partner der ute enn å investere i den partner vi har hjemme.
-  Fra "Forfallet kommer av seg selv", en artikkel av Per Arne Dahl, menighetsprest i Åmot kirke, Modum, Aftenposten, søndag 15. august 2004, tabloiddelen, side 21.