Familieforbundet

Kjærlighet mellom foreldre og barn

 

2.3  Foreldreparet som barnets bilde av Gud

Den fullkommenhet barnet forventer fra sine foreldre, er først og fremst fullkommengjøringen av deres ekteskapelige kjærlighet. Det er hovedsakelig kjærligheten far og mor har for hverandre som gir barnet fornemmelsen av å være elsket og verdig til å bli elsket. En slik kjærlighet gir også barnet den grunnleggende fornemmelse av trygghet som det trenger. Man kan si at det er sann ekteskapelig kjærlighet som mest av alt får foreldrene til å ligne på Gud. Sann foreldrekjærlighet er simpelthen resultatet av sann ekteskapelig kjærlighet. Grunnen er at det maskuline og feminine er forent på en fullkommen måte i Gud.

For virkelig å kunne representere Gud overfor barnet må foreldrene selv ha et forhold til Gud. De må bevisst ha satt Gud i sentrum av sine liv. Det vil si at både deres ekteskapelige kjærlighet og foreldrekjærlighet må ha Gud som sentrum.

Et barn er både en gave fra Gud og en gave til Gud. Det betyr at foreldre føler takknemlighet til Gud for gleden og kjærligheten de får fra sitt barn, men også at de føler seg ansvarlig foran Gud for å veilede barnet til ham og oppdra det til å bli så godt som mulig, Guds sanne barn.