Familieforbundet

Kjærlighet mellom foreldre og barn

 

2.2  Ideal og virkelighet

Barnet forestiller seg at foreldrene er fullkomne, dvs en inkarnasjon av Gud. Den absolutte kjærlighetsstandard finnes i barnets sinn som et ideal, som barnet ikke kjenner, men som det lengter etter å oppleve. Når dets foreldre ikke lever opp til en slik absolutt standard, havner barnet midt opp i en konflikt mellom virkeligheten som det opplever, og idealet som det lengter etter. Et lite barn forsøker så langt det er mulig å bringe ideal og virkelighet i samklang med hverandre.

Men når barnet vokser opp, begynner det å avfinne seg med at foreldrene er langt fra fullkomne og bare i liten grad i stand til å elske barnet. Dette skaper uunngåelig bitterhet og hat. Generelt kan vi si at et barn som blir elsket mindre enn det forventer, reagerer med en blanding av to slags følelser. For det første vil det se på seg selv som ikke verdig til bli elsket. For det andre vil barnet hate sine foreldre fordi de ikke elsker ham/henne. Den første følelsen gjør at barnet retter sin bitterhet og sine anklager mot seg selv, noe som hindrer barnet i å utvikle selvtillit og en følelse av å være av verdi. Den andre følelsen gjør at barnet retter sitt hat og sine anklager mot foreldrene, noe som før eller senere vil få ham/henne til å anklage samfunnet. Dette er en situasjon du ikke kan vinne i. Det vil alltid være en konflikt mellom disse to slags følelser. Man vakler tvilrådig mellom dem. Det avgjørende vil være hvilken av de to følelsene (to sider ved samme sak) man fortrenger og hvilken man bevisst lar komme til uttrykk i livet sitt.