Familieforbundet

Familien -
en tradisjon gått ut på dato - eller vårt evige håp?

 

Kjærlighetens lover

Erich Fromm hevder i sin bok "Om kjærlighet" (The Art of Loving) at kjærlighet er en kunst som må læres og praktiseres, slik alle kunster må. Familien er det ideelle sted for å lære seg og utvikle denne kunsten.

Vi trenger visse regler eller lover for å realisere en ekte kjærlighet. Moralske lover eksisterer ikke for å begrense eller innskrenke vår kjærlighet, men er ment å lære oss prinsippene vi trenger for å utvikle en sann kjærlighet. Kjærligheten blomstrer når den behandles på rett måte. Behovet for kjærlighet er medfødt. Men kjærlighet har ikke bare med medfødt natur å gjøre. Å utvikle kjærlighet er noe vi lærer, fra kulturen vi vokser opp i. Det er spesielt i familien vi lærer og aksepterer kjærlighetens lover som en fundamental del av vår tilværelse.

En uhyre viktig åndelige lov er at ekteskapelig kjærlighet representerer noe eksklusivt. Det vil si at man har sex kun sammen med sin ektefellle. Man tillater ikke andre å forstyrre dette eksklusive forholdet. Man gir seg fullt og helt til sin partner. Sidesprang forstyrrer ikke bare forholdet, men ødelegger det og får ofte katastrofale følger. Vi har til og med en innebygd indre stemme, samvittigheten, som advarer oss mot slike utenomekteskapelige affærer av den enkle grunn at slik atferd rett og slett bryter en av de aller viktigste åndelige lover, nemlig ekteskapelig kjærlighets eksklusive natur.

Et annet viktig område der også åndelige lover gjelder, er foreldre-barn-forholdet. Dette er et vertikalt forhold. I dag, i en tid der tradisjonelle verdier forkastes, har vi mistet viktige referanser for kjærlighetens lover. Nå er tendensen at kjærlighet reduseres til horisontal vennskapelig kjærlighet, uten en vertikal akse. Foreldre prøver ofte å bare være venner med barna sine, både de minste og tenåringer. Dette er egentlig ren uansvarlighet.

Et av de mest grunnleggende aspekter ved kjærlighetens naturlige orden, er den medfødte instinktive motstand mot incest. Denne motstanden er universell og ikke kulturelt betinget. Den forhindrer både en oppløsning av kjærlighetens orden og en åndelig ødeleggelse av menneskeheten. Den bevarer det spesielle i alle former for kjærlighet, søskenkjærlighet, foreldre-barn-kjærlighet og ekteskapelig kjærlighet. Det er et tegn på stor forvirring at det i dag er relativt mye incest.