Familieforbundet

Familien -
en tradisjon gått ut på dato - eller vårt evige håp?

Radikale og intellektuelle angrep på familien

Når vi ser på familien som kilden til lykke og harmoni, følger det at familien er en skole i kjærlighet, stedet der menn og kvinners dypeste ønsker oppfylles, og stedet der barn kan utvikle seg i harmoni og fred. I den vestlige verden er det for det meste kristne som har et slikt syn på familien. Kristenheten har forent kjærlighet, ekteskap og seksualitet og løftet ekteskapet fra å være en sosial institusjon til å bli en åndelig pakt mellom Gud, mann og kvinne.

Helt tilbake til opplysningstiden, men i sterkere grad siden det 19. århundre har det vært intellektuell opposisjon mot familien. Den ble sett på som en undertrykkende institusjon. I det 20. århundre ble kritikken fremmet av marxisme og humanistisk psykologi.

Det synes å være to motstridende oppfatninger av hva "familie" er. Den ene sier at familien er kilden til lykke og sosial harmoni. Den andre påstår at familien er roten til individuell lidelse og sosial ulikhet.

Sosialister så på familien som en institusjon som tilhørte borgerskapet, oppfunnet for å undertrykke arbeiderklassen.

Psykologer påvirket av Freud ser på familien som en undertrykkende institusjon, som er med på å skape skyldfølelse og hemninger, som undertrykker barnets "naturlige" impulser og hindrer barnet i å bli fullt og helt seg selv.

André Gide, den franske intellektuelle, som samtidig var kommunist og homoseksuell, uttrykte sin motstand mot familien slik: "Familier, jeg hater dere. Stengte hjem! Lukkede dører! Den lykke dere er i besittelse av, passer dere godt på å ikke dele med andre!"

Top

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Neste