Evolusjon

 

4.3  Morfogenetiske felt eller antenneteorien

Ny-darwinismen skaper et problem til: «Selv om DNA anses å bære i seg alt arvelig, kan det ikke forklare hvordan embryoer oppstår og i enda mindre grad arv av atferd.» Det betyr at det ikke er spørsmål om, slik mekanistiske biologer hadde håpet på, at all informasjon som er nødvendig for en organisme inneholdes i dets DNA-molekyl, og å betrakte dette molekylet som både maskinvaren og programvaren som kontrollerer hele utviklingen og alle funksjoner til organismene.

Foruten det faktum at hukommelsen som er tilgjengelig i DNA, er utilstrekkelig, finnes også det følgende velkjente problemet: Siden alle celler i kroppen inneholder nøyaktig det samme DNA-molekylet, det vil si den samme informasjonen, hvor tar det da informasjonen om sin situasjon i kroppen fra? Hvordan vet en hudcelle at den tilhører fingeren i stedet for armen, informasjon som er nødvendig for for eksempel å gjenoppbygge seg selv i tilfelle av skade.

For å løse denne gåten tror noen biologer som Rupert Sheldrake på eksistensen av informasjon som ikke inneholdes i DNA, men som bare DNA kan fange opp. Sheldrake kaller denne informasjonen et «morfogenetisk felt». Det er en slags prototype eller en erketype som eksisterer i en dimensjon som fremdeles ikke er mulig å måle ved hjelp av tekniske metoder, noe som ligner litt på Platons ideer. DNA ville da på en måte være som en antenne som ville gjøre det mulig å fange opp et felt som er spesielt for hver art, fordi dets struktur er spesiell for hver art.