Mange naturkonstanter ser i betenkelig grad ut til å være innrettet på menneskets eksistens.  I våre dager får det stadig flere forskere til å tro at det er en forbindelse mellom livet og universet.
    Universet eller i det minste vår avkrok av det er et hyggelig sted å være.  Gravitasjonen er akkurat passe, det er ikke for mye stråling, ingen svarte hull truer med å sluke oss, og temperaturen er behagelig.  Dette skyldes ene og alene en rekke naturkonstanter som har styrt selve oppbyggingen av universet.  Hadde ikke disse konstantene vært nøyaktig slik de er, ville livet ikke ha oppstått.
    Hadde tiltrekningen i atomkjernene vært litt annerledes, ville vi ikke hatt karbon og uten karbon, heller ikke noe liv.  At universet i stor grad ser ut til å ha innstilt seg på livet, blir tillagt stor betydning av mange forskere.  De mener det er en sammenheng mellom vår fysiske virkelighet og oss mennesker som iakttar den.  Den høyst respekterte fysikeren Freeman Dyson uttrykker det slik:  Om vi betrakter universet og identifiserer de mange fysiske og astronomiske hendelsene som har samvirket til vår fordel, kan det nesten virke som om universet i en eller annen forstand må ha visst at vi kom.  Denne måten å se tingene på, kalles det antropiske prinsipp.

    - Fra «Universet er skapt for oss», en artikkel av Erik Wied i Illustrert vitenskap, nr 18- 2005, side 68-69..