Evolusjon

 

3.4  Parallell evolusjon

Videre er det et problem med «samevolusjon» eller «parallell evolusjon» som evolusjonsteorien, som bygger på tilfeldige mutasjoner, er ute av stand til å forklare. Samevolusjon betyr at arter som kommer fra helt forskjellige arvelinjer, som for eksempel et eggleggende og et ikke eggleggende dyr utvikler seg i parallelle retninger, i alle fall når det gjelder noen karakteristiske trekk.

Vi har for eksempel tilfellet med monotremene, dyr som legger egg, og som har bøyd nebb. Enda mer utfordrende er de mange tilfellene av parallell evolusjon av europeiske, amerikanske og australske arter som selv om de ikke tilhørte de samme familiene, likevel utviklet seg på helt den samme måten. De mest berømte tilfellene er de slående likheter mellom pattedyr med livmor i Europa/Amerika og pungdyr i Australia.

Det er også tilfelle med forfedrene til hesten, som utviklet seg parallelt og allikevel uavhengig på begge sider av Atlanterhavet.

Disse samevolusjonene antyder at artene ikke utvikler seg tilfeldig, men etter usynlige preeksistente prototyper, hvor den samme prototypen er i stand til å virke på flere arvelinjer.

I tilfellet med mennesket skaper også parallelle evolusjoner et problem. Det blir gjerne godtatt at fødestedet til homo erectus, alle menneskers stamfar, er Øst-Afrika, og at denne homo erectus så spredde seg over verden (Nord-Afrika, Europa, Indonesia, Kina) og utviklet seg uavhengig mot arten homo sapiens, trass i meget forskjellige klima og forhold. Dette er standardversjonen som presenteres for eksempel av Yves Coppens i boken «Le singe, l'Afrique et l'homme» (Apen, Afrika og mennesket).