Enhetsbevegelsen

Colbjørnsensgate 8c,

0256 Oslo

Telefon: 22 55 39 75
E-post:

Hovedansvarlig:

Webmaster:

Gå til sidebunn - Til toppen av siden

Evolusjon | Mutasjoner

Støy gir negative resultater

Støy (tilfeldige forstyrrelser) kan aldri tilføre informasjon.

3.2 Tilfeldige mutasjoner virker nedbrytende

3.2.1 Informasjonteori: Støy kan ikke tilføre informasjon

DNA er et ekstremt komplekst molekyl. Hvis man sammenlikner en organisme med et fly og DNA med flyfabrikken, kan man forstå at den minste feil i produksjonsplanen kan forårsake en katastrofe, men på ingen måte noen forbedring. Generelt sett er det en absolutt lov i informasjonsteori at «støy» (tilfeldige forstyrrelser) aldri kan tilføre informasjon. Det er fullstendig i motsetning til alt vi vet om overføring av informasjon, at tilfeldige mutasjoner kan tilføre informasjon inn i DNA.

Det betyr at tilfeldige genetiske mutasjoner bare kan skape feil eller sykdom. Det blir også bekreftet av eksperimenter: tilfeldige genetiske mutasjoner skaper aldri noe annet enn syke individer eller til og med monstere som vanligvis er ute av stand til å overleve eller i alle fall til å formere seg.

På Darwins tid var det vanlig å tro at larver og annet småkryp oppstod av seg selv inne i en gjødselshaug. Dette kalles spontan generasjon, som er troen på at primitivt liv blir til av seg selv — spontant — når forholdene ligger til rette for det. Vår erfaring tilsier noe helt annet, nemlig at livet er informasjonsbasert. Evolusjonslæren hevder at livet i fjern fortid oppstod spontant av ikke-liv. [...]
Mutasjonene gis æren for oppbyggingen av biologisk orden og genetisk informasjon. I virkeligheten er det stikk motsatt: Mutasjoner virker nedbrytende på biologisk orden og genetisk informasjon. Mutasjoner er støy — en kraft som bryter ned den finstemte informasjonen, harmonien og balansen som er nedlagt i skaperverket.
— Fra «Pippi, empiri og darwinismen», et debattinnlegg ved Willy Fjeldskaar, en av Skaperkrafts stiftere, og Peder Tyvand, leder for Origo Norge, avisen Dagen torsdag 12. april 2012, side 22.

Jean Rostand (1894-1977, fransk biolog og filosof) oppsummerte dette problemet i sin bok Evolution:
«De mutasjoner som vi vet om, og som noen ønsker å gjøre ansvarlige for oppbyggingen av den levende verden, er vanligvis organiske mangler, feil (tap av pigment, tap av et organ) eller fordobling av allerede eksisterende organer. Uansett bringer de aldri noe virkelig nytt eller originalt på det organiske plan, intet som man kunne tro kunne bli et fundament til et nytt organ eller begynnelsen på en ny funksjon. [...] Jeg kan ikke få meg til å tro at disse arvelige feilene har vært i stand til, selv med den enorme tidsperioden evolusjonen har tatt, å bygge hele den levende verden med sin rikdom, sitt strukturelle raffinement, sine overraskende tilpasninger [...] Jeg kan ikke se noe som tillater meg å fornemme de dype forandringene, den fantastiske metamorfosen man må forestille seg i evolusjonens historie når vi tenker på overgangen fra virvelløse dyr til virveldyr, fra fisk til padder, fra padder til krypdyr, fra krypdyr til pattedyr.»

Top

Evolusjon

Neste