Guds tosidige natur – 4 2016-12-19T12:48:37+00:00

En detaljert forklaring av Prinsippene

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.1. Guds tosidige natur – 4

Vi har allerede fastslått at alt som eksisterer, gjør det basert på et gjensidig forhold mellom de to aspektene ved sin tosidige yang-og-yin-natur. Den naturlige konklusjonen må derfor bli at også Gud eksisterer som universets første årsak, basert på et gjensidig forhold mellom de to aspektene ved sin tosidige yang-og-yin-natur. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27). Fra dette skriftstedet kan vi også se at Gud eksisterer som et handlingssubjekt der de to aspektene ved hans tosidige yang-og-yin-natur er i harmoni med hverandre.
Hva slags forhold har da den tosidige naturen som indre natur og ytre form utgjør, og den tosidige yang-og-yin-naturen til hverandre?
Fundamentalt sett kan vi si at Guds opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre form begge har både opprinnelig yang- og opprinnelig yin-elementer med et gjensidig forhold til hverandre. Derfor utgjør Guds opprinnelige yang og opprinnelige yin aspekter ved Guds opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre form. Forholdet mellom yang og yin ligner av den grunn på forholdet mellom indre natur og ytre form. Dermed er det innbyrdes forholdet mellom yang og yin et forhold som blant annet kan beskrives som et forhold mellom det indre og det ytre, årsak og virkning, handlingssubjekt og -objekt samt det vertikale og det horisontale. Det er nettopp her grunnen ligger til at det står skrevet i 1. Mos 2,22 at Gud tok et ribbein fra mannen og skapte kvinnen med det. Her kom Guds yang og yin til uttrykk som henholdsvis det maskuline og det feminine.
På samme måte som et menneske ikke når fullkommenhet hvis ikke dets sinn har den sentrale rolle i forhold til kroppen, er heller ikke den skapte verden fullstendig uten Gud som sitt sentrum. Derfor er universet som et fullkomment «organisk legeme», som er skapt til å bare bevege seg i overensstemmelse med Guds skapelseshensikt. Av den grunn må det ha en indre natur og en ytre form. Det er Gud som fungerer som denne «organismens» indre natur. Den skapte verden fungerer som denne «organismens» ytre form. Det er akkurat derfor det står skrevet i Bibelen (1. Mos 1,27) at mennesket, som er den skapte verdens sentrum, er skapt i Guds bilde. Fordi Gud før han skapte universet, «bare» var et maskulint handlingssubjekt preget av sin indre natur, måtte han skape universet som sitt feminine handlingsobjekt med ytre form. Det er nettopp dette Bibelen sier seg enig i med uttrykket «mannen […] er Guds bilde og ære» (1. Kor 11,7). Gud er altså et maskulint handlingssubjekt preget av sin indre natur. For nettopp å fremheve hvilken posisjon Gud dermed har, kaller vi ham vår Far.
For å oppsummere: Gud er handlingssubjektet der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre form utgjør, er i harmoni med hverandre. Samtidig er Gud handlingssubjektet der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans maskulinitet og femininitet utgjør, er i harmoni med hverandre. Det maskuline ved Gud er preget av den opprinnelige indre natur, mens det feminine ved Gud er preget av den opprinnelige ytre form. Gud er maskulint handlingssubjekt overfor den skapte verden og representerer dens indre natur.

Les videre