Guds tosidige natur – 2 2017-01-12T00:20:16+00:00

En detaljert forklaring av Prinsippene

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.1. Guds tosidige natur – 2

Vi har da vist at alt eksisterer basert på det innbyrdes forholdet mellom de to aspektene ved den tosidige yang-og-yin-naturen. Det er imidlertid en enda mer fundamental tosidig natur som danner alle skapte ting (vesener), enn forholdet mellom yang og yin. Alt som eksisterer, har både en ytre form og en indre natur. Den synlige ytre form ligner på den usynlige indre natur. Den indre natur er usynlig, men den har likevel en viss struktur, som uttrykker seg på en synlig måte i dens ytre form. Det ene av disse to aspektene kaller vi den indre natur og det andre den ytre form. Siden indre natur og ytre form dreier seg om både det indre aspektet og tilsvarende ytre aspekt ved ett og samme vesen, kan vi se på den ytre form som en fysisk kopi av den indre natur.
La oss som et eksempel på dette se på mennesket. Mennesket består av en ytre form, kroppen, og en indre natur, sinnet. Kroppen er et synlig uttrykk for det usynlige sinnet. Fordi sinnet har en viss struktur, har også kroppen, som ligner på sinnet, en viss form. Det er derfor vi kan få innsikt i en persons usynlige sinn eller skjebne gjennom vedkommendes ytre utseende. Det gjør man f.eks. når man prøver å lære noe om ens personlighet ved å studere ens ansiktstrekk (fysiognomi) eller ved å tyde linjene i hånden (kiromanti) [2]. Ettersom sinn og kropp er to relative aspekter ved ett og samme individ, kan vi se på kroppen som en fysisk kopi av sinnet. Derfor kan vi si at sinn og kropp til sammen utgjør en tosidig natur hos mennesket. Dermed kan vi forstå at alt eksisterer på grunn av et gjensidig forhold mellom de to aspektene indre natur og ytre form.

Les videre

Fotnoter

[2]  I den koreanske originalteksten følger setningen: «Heretter bruker vi uttrykket seong-sang (indre natur) om sinnet og hyeong- sang (ytre form) om kroppen.» Eneste måte å beholde uttrykkenes egentlige betydning i den norske teksten, ville ha vært å bruke de koreanske uttrykkene. Vi har imidlertid av rent språklige grunner valgt å ikke gjøre det. I stedet er de blitt oversatt som henholdsvis «indre natur» og «ytre form». Disse norske uttrykkene blir ikke brukt i en spesiell betydning slik seong-sang og hyeong-sang blir på koreansk. Vi har således allerede brukt uttrykkene «indre natur» og «ytre form» som oversettelse av andre koreanske ord (henholdsvis nae-seong og oi-hyeong). På norsk blir både seong-sang og nae-seong «indre natur». Hyeong-sang og oi-hyeong blir begge «ytre form». I tillegg til indre natur kan seong-sang også bety «sinn», «årsak», «handlingssubjekt» (se fotnote 3), «det indre», «det vertikale» og det «usynlige». I tillegg til «ytre form» kan hyeong-sang også bety «virkning», «handlingsobjekt», «det ytre», «det horisontale» og «det synlige». Derfor har vi valgt å utelate den ovennevnte setningen på norsk. For en mer detaljert forklaring av seong-sang og hyeong-sang se Essentials of Unification Thought, skrevet av dr. Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 43-48.