En detaljert forklaring av Prinsippene

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.1. Guds tosidige natur – 1

Hvordan kan vi forstå den usynlige Skapers guddommelige natur? Én måte er å iaktta den skapte verden. Derfor sier Paulus,

«For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning» (Rom 1,20).

På samme måte som en kunstners usynlige sinnelag kommer til uttrykk på en konkret måte i hans kunstverker, er hva som helst i det skapte universet en konkret manifestasjon av et eller annet aspekt ved Skaperens guddommelige natur. I den forstand eksisterer alt som Guds konkrete «handlingsobjekt» [1]. På samme måte som vi kan få innsikt i en kunstners sinnelag ved å studere hans kunstverker, kan vi lære noe om Guds guddommelige natur ved å granske alt i den skapte verden.
La oss derfor nå se om vi overalt i den skapte verden kan finne universelle trekk ved alt Gud skapte. Alt som eksisterer, samme hva det er, kan ikke eksistere uten et gjensidig forhold mellom yang (positiv) og yin (negativ), ikke bare innen vedkommende ting (vesen), men også i dens (dets) forhold til andre ting (vesener).
Elementærpartikler f.eks., materiens elementære byggemateriale, er enten positivt eller negativt ladede, med unntak av nøytronene i atomkjernen, som er elektrisk nøytrale fordi deres positive og negative ladninger nøytraliserer hverandre. Et atom blir dannet av partikler med motsatt ladning og som står i et forhold til hverandre der de representerer de to aspektene ved atomets tosidige natur. Et molekyl blir dannet av atomer med motsatt ladning, og som også har et forhold til hverandre der de representerer de to aspektene ved molekylets tosidige natur. Materien, som således blir dannet basert på et gjensidig forhold mellom yang- og yin-aspektene ved dens tosidige natur, blir til næring som planter og dyr kan ta til seg.
De fleste plantearter fortsetter å eksistere på grunn av det gjensidige forhold mellom pollenbærer og fruktemne. Størsteparten av dyrene er til på grunn av, og formerer seg gjennom, et gjensidig forhold mellom hann- og hunndyr. Gud sa om mennesket: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like» (1. Mos 2,18). Etter at Gud hadde skapt Eva for Adam, så Gud at «alt […] var overmåte godt» (1. Mos 1,31).
Selv om atomer blir positive eller negative ioner etter ionisering, består de fremdeles av en positivt ladd kjerne og negativt ladede elektroner i stabil enhet. På samme måte eksisterer de forskjellige dyr, enten det er hanndyr eller hunndyr, bare basert på et gjensidig forhold mellom yang- og yin-elementene innen vedkommende dyr. Det samme gjelder for de forskjellige planter. I oss mennesker skjuler det seg feminine egenskaper i en manns natur og maskuline egenskaper i en kvinnes natur.
Det er dessuten alltid to sider ved alt det skapte: dyp og overfladisk, indre og ytre, foran og bak, venstre og høyre, øvre og nedre, høy og lav, sterk og svak, økende (voksende) og avtagende, lang og kort, brei og smal, øst og vest, sør og nord, osv. Grunnen er at alt er skapt for å eksistere basert på et innbyrdes forhold mellom to motsatte aspekter ved vedkommende ting (vesen).

Les videre

Fotnoter:

[1]  Som vil bli forklart i seksjon 2, eksisterer alle vesener og ting i forhold der de enten inntar en (handlings)subjekt- eller (handlings)objekt-posisjon. I Enhetsprinsippene blir uttrykket (handlings)objekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold». Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen.