Gi-og-få-forhold – 2 2016-12-10T23:22:13+00:00

En detaljert forklaring av Prinsippene

Skapelsesprinsippene

2. Universell urkraft, gi-og-få-forhold og grunnlaget med fire posisjoner

2.2. Gi-og-få-forhold – 2

Samme hvor ondt et menneske måtte være, vil likevel samvittighetens stemme lyde klart i vedkommendes sinn for å få ham eller henne til å leve basert på rettferdighet og ærlighet, uansett hvor og når vedkommende lever. Ingen kan blokkere kraften samvittigheten utgjør. Den arbeider aktivt selv om vi ikke er oss det bevisst. Derfor får vi med en gang samvittighetskvaler når vi gjør noe ondt. Hvis samvittigheten ikke fungerte i det falne menneske, ville Guds gjenoppreisningsarbeid umulig la seg utføre.
Hvordan oppstår da denne kraften som samvittighetens aktive virke inne i oss representerer? Hvis det er utelukkende basert på gi-og-få-forhold de forskjellige krefter blir til, kan samvittigheten umulig selv produsere den nødvendige kraften for å kunne fungere. Det betyr at samvittigheten bare kan fungere når den, som handlingsobjekt, danner et felles grunnlag med et eller annet handlingssubjekt, som det så inngår et gi-og-få-forhold med. Det er Gud som er samvittighetens handlingssubjekt.
Syndefallet innebar at Gud og menneske ikke ble ett, fordi deres gi-og-få-forhold med hverandre ble brutt. I stedet inngikk mennesket et gi-og-få-forhold med Satan og ble ett med ham. Jesus var Guds enbårne sønn. Han ble ett med Gud ved å opprette et fullkomment gi-og-få-forhold med ham. Derfor kan det falne menneske gjenvinne den opprinnelige naturen det ble skapt for å ha, hvis det utvikler et fullkomment gi-og-få-forhold med Jesus og blir ett med ham. Da blir vi også i stand til å oppnå et gi-og-få-forhold til Gud og på den måten bli ett med ham. Av den grunn er Jesus det falne menneskes mellommann til Gud, samtidig som Frelseren er veien, sannheten og livet. Jesus kom derfor for å gi alt. Med kjærlighet og selvoppofrelse ga han til og med sitt liv. Hver den som vender seg til ham og tror på ham, skal ikke «gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).
Kristendommen er kjærlighetens religion. Dens oppgave er å gjøre det mulig for oss å gjenopprette det vertikale gi-og-få-forholdet til Gud, ved å gjenopprette det horisontale gi-og-få-forholdet til våre medmennesker gjennom kjærlighet og selvoppofrelse hvis vi setter Jesus i sentrum av våre liv. Dette var selve hensikten med hele Jesu lære og alt han gjorde. Han sa f.eks.: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker» (Matt 7,1-2). «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum» (Matt 7,12). «Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen» (Matt 10,32). «Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn» (Matt 10,41). «Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn» (Matt 10,42).

Les videre