Forholdet mellom Gud og den skapte verden – 2 2017-01-12T00:23:42+00:00

En detaljert forklaring av Prinsippene

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.2. Forholdet mellom Gud og den skapte verden – 2

La oss nå, med utgangspunkt i Skapelsesprinsippene, ta for oss de metafysiske begrepene som I Ching (Forvandlingenes bok), med sin sentrale plass i orientalsk filosofi, er basert på. Ifølge I Ching er T’ai chi universets opprinnelse. Fra T’ai chi oppsto yang og yin og fra yang og yin de fem elementene, metall, tre, vann, ild og jord. I Ching hevder at alle skapte ting ble dannet av disse fem elementene. Yang og yin til sammen kalles dao (veien), eller som I Ching uttrykker det: «Én yang og én yin; dette er dao (veien)». Dao er tradisjonelt sett beskrevet som Ordet [7]. Hvis vi setter alt dette sammen, ser vi at yang og yin, eller Ordet, har sin opprinnelse i T’ai chi, og at alle skapte ting ble til i samsvar med Ordet.
Som den første årsak til alt som eksisterer, er T’ai chi derfor selve kjernen i yang og yin, der de to er forent, og samtidig også i subjektposisjon overfor yang og yin, med de to aspektene ved sin yang-og-yin-natur i harmoni med hverandre.
Det står skrevet i Johannes-evangeliet at «Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud», og at alt er blitt til ved Ordet (Joh 1,1-3). Hvis vi sammenligner dette med I Chings metafysikk, ser vi at T’ai chi, subjektet der yang og yin er i harmoni med hverandre, rett og slett er et annet uttrykk for Gud, subjektet der de to aspektene ved hans tosidige natur er i harmoni med hverandre. Ifølge Skapelsesprinsippene har alle skapte ting (vesener), som er skapt basert på Ordet, en tosidig natur fordi Ordet selv har en slik tosidig natur. Det er av den grunn helt korrekt det I Ching hevder som gjør at vi kan si at yang og yin til sammen er Ordet.
I Ching sitt syn på den eksisterende verden er imidlertid utelukkende basert på yang og yin og sier ikke ett ord om at alt det skapte også har en indre natur og ytre form. Forandringenes bok gir oss derfor bare innsikt i hvordan T’ai chi er subjektet som har et harmonisk forhold mellom sine yang- og yin-deler. I Ching forklarer ikke at T’ai chi også er subjektet med et harmonisk forhold mellom de to aspektene ved den tosidige naturen som opprinnelig indre natur og opprinnelig ytre form utgjør. I Ching mangler således en forståelse av T’ai chi som en Gud med personlighet.
Vi har nå, basert på I Ching, sett hvordan orientalsk filosofis mest fundamentale begrep bare kan bli forstått fullt ut ved hjelp av Skapelsesprinsippene. Orientalsk medisin er nå begynt å bli mer og mer anerkjent overalt i verden. Årsaken til denne fremgangen er at dens fundamentale prinsipper, med yang-og-yin-begrepet i en sentral rolle, er i overensstemmelse med skapelsesprinsippene.

Les videre

Fotnoter:

[7]  I den kinesiske oversettelsen av Det nye testamente er «Ordet» i Joh 1,1-3 oversatt som «dao».