Vekstperioden 2017-02-25T22:13:00+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

4. Skapelsesprosessen og vekstperioden i skaperverket

4.2. Vekstperioden i skaperverket

4.2.1. Vekstperioden

Skapelsesverket tok lang tid. Dette viser at en vekstperiode var nødvendig for at hver enkelt skapt ting skulle oppnå fullkommenhet. Her ligger hovedgrunnen til at Gud trengte tid da han skapte universet. La oss derfor gå litt nærmere inn på hvorfor skapte ting (vesener) trenger en vekstperiode for å nå fullkommenhet.
Hvis ordet «dag» i 1. Mosebok ikke betyr et vanlig døgn, kan vi heller ikke tillegge ordene «kveld» og «morgen» deres vanlige betydning. La oss se nærmere på dette avsnittet i 1. Mosebok 1. kapittel: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag» (1. Mos 1,5). Etter ett trinn i Guds skapelsesarbeid, som varte «kvelden» og «natten» igjennom, ble «morgenens» komme regnet av Gud som en del av den første «dagen». Gud sier videre i 1. Mosebok 1. kapittel: «Og det ble kveld og det ble morgen andre dag […] tredje dag […] fjerde dag […] femte dag […] sjette dag».
Morgen betyr «den tidsperiode da skapelsesidealet [7] først ble virkeliggjort». Kveld betyr «den periode da Gud sluttet å skape». «Morgenen», som kom etter «kvelden» og «natten», ble sammen med de andre periodene regnet som én «dag». Dette forteller oss hvor lang tid var nødvendig for at Guds skapelsesideal skulle kunne virkeliggjøres. Perioden som startet når Gud avsluttet sitt skapende arbeid, og varte til det punkt da skapelsesidealet var realisert, er vekstperioden for de skapte ting (vesener). Den er representert ved «natten», perioden som ligger mellom «kveld» og «morgen».
Menneskets fall viser også at skaperverket gjennomgikk en vekstperiode. Dersom mennesket var blitt skapt fullkomment, ville syndefallet ikke ha kunnet skje. Hvis et fullkomment, godt vesen, som ligner Gud, kunne falle, ville godheten i seg selv være ufullkommen. Vi ville da måtte spørre oss selv om Gud, det godes kjerne og opphav, egentlig er fullkommen.
   Før fallet var mennesket ennå ikke fullkomment. Derfor eksisterte «dødens vei» [24] som en mulighet (1. Mos 2,17). Guds skapelsesideal er fullkommenhet; altså ville han ikke skape mennesket til å være ufullkomment. Vi kan derfor trekke den slutning at fallet fant sted mens mennesket var i sin vekstperiode, i en ufullkommen tilstand. Det tragiske er at syndefallet skjedde mens de første mennesker var godt på vei til å bli fullkomne.

Les videre

Fotnoter:
7) Før Gud begynte sitt skaperverk, hadde han allerede planlagt at alt skulle fungere på en ideell måte, i samsvar med sitt ideal.  Det vil si at han ville opprette en ideell verden hvor alt, fra mennesket til de minste partikler, ville eksistere for å realisere Skaperens ideal.

24) Det blir forklart i 5. kapittel, seksjon 1.2. hvilken «død» det her er snakk om.