Sfæren med Guds indirekte styre 2017-02-25T22:14:56+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

4. Skapelsesprosessen og vekstperioden i skaperverket

4.2. Vekstperioden i skaperverket

4.2.4. Sfæren med Guds indirekte styre

Hvordan styrer Gud mennesket og resten av skaperverket mens de fremdeles er i en umoden tilstand i vekstperioden? Gud, som er et fullkomment vesen, kan bare styre fullkomment modne vesener han kan ha et forhold til. I sin vekstperiode kan verken mennesket eller det øvrige skaperverk ha et slikt forhold til Gud der han kan styre dem direkte. Gud kan bare indirekte styre mennesket basert på sine prinsipper [26], som er selve skaperverkets orden. Vekstperioden er sfæren med Guds indirekte styre. Gud, som er kilden til sine prinsipperog universets lover, styrer mennesket og resten av skaperverket på en indirekte måte, mens de vokser mot fullkommenhet [27]. Deres vekst er resultatet av Guds prinsippers virke. Derfor er vekstperioden sfæren der alt blir styrt basert på Guds prinsippers virke.
    Hele skaperverket utenom mennesket går automatisk gjennom vekstperioden styrt av Guds prinsipper. Det samme gjelder bare delvis for oss mennesker. Vi har i tillegg også vårt eget ansvar å oppfylle. Mennesket ble skapt til å vokse til en fullkommen modenhet ved å tro på og holde Guds bud, som han kun ga til oss mennesker. I 1. Mos 2,17 sa Gud: «Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av, for den dagen du spiser av det, skal du dø.» Det betyr at menneskets skjebne avhang helt av om det spiste av frukten eller ikke. Det var helt og fullt opp til menneskene selv om de ville være ulydige mot Guds ord og falle. Det var ikke opp til Gud.
    Derfor kan ikke mennesket bli fullkomment bare ved at Gud gjør sin del av ansvaret, altså ved å styre basert på sine prinsippers automatiske virke, dvs. Guds indirekte styre gjennom vekstperioden. Mennesket må oppfylle sin egen del av ansvaret, selv om den er svært liten sammenlignet med Guds del.
Mennesket falt fordi det ikke adlød Guds påbud. Hvis syndefallet skjedde fordi mennesket ikke oppfylte sin del av ansvaret, hvorfor ga da Gud mennesket et eget ansvar? Kort sagt var det for at mennesket skulle kvalifisere seg til å forvalte resten av skaperverket. Sfæren med et sant styre tilhører bare Skaperen. Ikke desto mindre ville Gud at mennesket, et skapt vesen, skulle forvalte resten av skaperverket. For at mennesket rettmessig skulle få et slikt forvalteransvar, ville Gud at mennesket skulle arve Skaperens egenskaper. Gud ville at mennesket skulle arve hans skapernatur. Mennesket må gjøre dette ved frivillig å delta i sin egen skapelse. Som nevnt ovenfor blir ikke en person fullkommen kun gjennom kraften fra Guds prinsipper. Menneskets egen del av ansvaret er en nødvendig forutsetning, selv om den er liten sammenlignet med Guds del.
Gud ga mennesket han skapte, en del av ansvaret for dets egen fullkommenhet. Gud kan ikke gripe inn i menneskets ansvar. Gud lar mennesket delta i hans skapelsesarbeid og samarbeide med ham. Det er på denne betingelsen vi kan bli Guds arvinger. Derfor er menneskets del av ansvaret en verdifull nådegave som Gud ga oss. Det var ved ikke å oppfylle sitt ansvar at de første menneskene falt. Derfor er menneskets ansvar en absolutt nødvendig faktor også i Guds frelsesarbeid for å gjenoppreise det falne menneske til dets opprinnelige tilstand.
Gud har måttet forlenge sitt frelsesarbeid igjen og igjen, og dette har tatt så lang tid fordi de sentrale personene i hans gjenoppreisningsarbeid gjentatte ganger har feilet i å oppfylle sitt ansvar, et ansvar Gud tillot dem å ta på seg som et uttrykk for sin rike nåde. Som det blir uttrykt i Joh 3,18, uansett hvor mye velsignelse og kjærlighet Gud måtte gi, kan ikke de som er uten tro, bli frelst. Matt 7,21 sier: «Ikke enhver som sier til meg: Herre Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Det viser oss at det er menneskets eget ansvar å oppfylle sin himmelske Fars vilje. Hvorfor kan ikke en barmhjertig Gud gi også til dem som ikke spør? Hvorfor kan ikke Gud gjøre det mulig for dem som ikke leter, å finne, og for dem som ikke banker på, å komme inn? Det er fordi det er menneskets eget ansvar å lete og å banke på. Gud kan ikke blande seg inn i det.

Les videre

Fotnoter:

26) Guds prinsipper henviser til «de grunnleggende, aktive universelle lover som har sin opprinnelse i Gud, og som virker gjennom hele skaperverket.»  Begrepet «uprinsipielt» beskriver noe som går mot Guds prinsipper.

27) Når et menneske når fullkommenhet, blir det en bolig for Guds ånd (1. Kor 3,16). Av den grunn kan man si at Gud først da får et direkte forhold til resten av skaperverket utenom mennesket.