Positivitet og negativitet 2017-01-11T17:18:49+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.1. Guds tosidige natur

1.1.2. Den tosidige naturen som positivitet og negativitet utgjør

Det finnes også en annen karakteristisk natur som alt i den skapte verden har til felles. Den består av positivitet og negativitet [4] , som eksisterer som to sider i et gjensidig forhold.

    Blant elementærpartiklene for eksempel finnes det protoner, som representerer positivitet, og elektroner, som representerer negativitet. Ved at partikler med motsatt ladning har et gjensidig forhold til hverandre, blir et atom til. Det finnes positive atomer og negative atomer. Et molekyl blir dannet av disse to typer atomer i et gjensidig forhold til hverandre. De fleste plantearter fortsetter å eksistere på grunn av det gjensidige forhold mellom støvbærer og støvvei. Størsteparten av dyrene er til på grunn av, og formerer seg gjennom, et gjensidig forhold mellom hann- og hunndyr. Gud sa om mennesket: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like» (1. Mos 2,18). Etter at Gud hadde skapt Eva for Adam, så Gud at «alt […] var overmåte godt» (1. Mos 1,31). Våre samfunn er sammensatt av menn og kvinner og fortsetter å eksistere og vokse på grunn av de to kjønns innbyrdes forhold.
Forholdet mellom positivitet og negativitet ligner på forholdet mellom indre natur og ytre form. Positivitet og negativitet har derfor et gjensidig forhold som handlingssubjekt og -objekt, årsak og virkning, det indre og det ytre. Derfor er deres innbyrdes forhold helt likt forholdet mellom indre natur og ytre form. Sammen betegner vi positivitet og negativitet som en tosidig natur. Vi kan med andre ord si at hele skapelsen eksisterer fordi positivitet og negativitet, som til sammen danner en tosidig natur, danner gjensidige forhold med hverandre.
    Hva er så kilden til denne tosidigheten som alle skapte ting har til felles? Konklusjonen må bli at alle skapte ting har en årsak, og at deres felles karaktertrekk kommer fra Gud, Skaperen. Det at de skapte ting består av den tosidige natur som positivitet og negativitet utgjør, betyr at Gud, dvs. det vesen som er den første årsak, også er handlingssubjekt overfor all positivitet og negativitet. Vi kan også forstå dette når vi leser 1. Mos 1,27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde […] til mann og kvinne skapte han dem.»
Guds positivitet og negativitet er i den sentrale og initierende rolle overfor alle skapte tings positivitet og negativitet. Innen Gud finner vi den opprinnelige positivitet, som er handlingssubjekt overfor alle skapte tings positivitet, og den opprinnelige negativitet som er handlingssubjekt overfor alle skapte tings negativitet. Gjennom det gjensidige forholdet mellom opprinnelig positivitet og opprinnelig negativitet innen Gud skapes harmoni. På den måten kan vi forstå Gud ikke bare som den første årsak til den skapte verden, men også som det sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans opprinnelige positivitet og opprinnelige negativitet utgjør, er i harmoni med hverandre.

Les videre

Fotnoter:

4) Positivitet og negativitet, eller positiv og negativ, brukes i betydningen «yang-yin» («yang-eum» på koreansk) som i yin-yang-læren.  De henviser på ingen måte til «godt og ondt», «god og dårlig» eller «konstruktiv og destruktiv».