Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Skapelsesprinsippene/Menneskets sinn sett ut fra forholdet mellom det åndelige sinn og det fysiske sinn
Menneskets sinn sett ut fra forholdet mellom det åndelige sinn og det fysiske sinn 2016-11-24T13:01:58+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

5. Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden med mennesket som sentrum

5.3. Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg

5.3.2. Menneskets sinn sett ut fra forholdet mellom det åndelige sinn og det fysiske sinn

    Forholdet mellom det åndelige sinn og det fysiske sinn er det samme som forholdet mellom indre natur og ytre form. Når det åndelige sinn, som er handlingssubjekt, og det fysiske sinn, som er handlingsobjekt, blir ett gjennom gi-og-få, dannes en aktivt fungerende enhet, som er menneskets sinn. I et fullkomment menneske har det åndelige sinn og det fysiske sinn et fullkomment gi-og-få-forhold sentrert om Gud. De danner en forent enhet, et forent sinn, som vi kaller det opprinnelige sinn. Menneskets opprinnelige sinn er alltid innstilt på hva som er Guds hensikt og føyer seg alltid etter Guds vilje. Når den fysiske kroppen vender tilbake til jorden, opphører det fysiske sinnet å eksistere. Det opprinnelige sinn, som dannes gjennom gi-og-få-forholdet mellom det åndelige sinn og det fysiske sinn, forblir derimot i det åndelige jeg.

Gjennom deres gi-og-få-forhold sentrert om sannheten, eller hva man tror er sannhet, danner det åndelige sinn og det fysiske sinn en forent enhet. Vi kaller dette forente sinnet samvittigheten. Et fullkomment menneske baserer alltid sitt liv på Guds opprinnelige rettesnor for sannhet. Derfor vil et slikt menneskes opprinnelige sinn og samvittighet ikke gå i to forskjellige retninger, men vil være helt forent. Av den grunn er det opprinnelige sinn, som det indre aspekt, og samvittigheten, som det ytre aspekt, hele tiden rettet mot Guds hensikt og føyer seg alltid etter hans vilje. Det falne menneske er også i stand til å motta veiledning fra sitt opprinnelige sinn, som bare ønsker å leve i godhet. Den absolutte rettesnor for sannhet er imidlertid gått tapt, og alle har forskjellig oppfatning av hva som er sant.
Derfor blir den individuelle samvittighetsnorm forskjellig fra menneske til menneske. Det er grunnen til at samvittighetens retningslinjer varierer fra person til person. Hva vår samvittighet sier, kommer helt an på vårt livssyn og vår verdensanskuelse.
På grunn av syndefallet kan ikke vårt åndelige sinn motta livselementene fra Gud, slik vi skulle ha gjort. Mennesket har derfor forblitt i en umoden tilstand, der det kom under Satans innflytelse. Et slikt åndelig sinn er ute av stand til å innta en handlingssubjektposisjon overfor det fysiske sinn og blir i stedet dominert av det fysiske sinn. Gjennom deres gi-og-få-forhold blir det umodne åndelige sinn på denne måten en forent enhet med det fysiske sinn, som er under Satans herredømme. Dette forente sinnet kaller vi det onde sinn. Menneskets opprinnelige sinn og samvittighet er rettet mot det gode og kjemper imot det onde sinnet, som går imot Guds vilje og retningslinjer.

Les videre