Indre natur og ytre form 2017-01-11T17:17:06+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

1. Guds tosidige natur og den skapte verden

1.1. Guds tosidige natur

1.1.1. Den tosidige naturen som indre natur og ytre form utgjør

Vi kan konstatere at alle vesener har både en usynlig, indre natur og en synlig, ytre form. Ethvert vesens indre aspekt eller karakter kaller vi dets indre natur. Det samme vesen har også et ytre aspekt, dets ytre form, som har med dets materie, struktur og utseende å gjøre. Denne siden ved alle ting kalles deres ytre form [2].

    I mennesket, for eksempel, er enkelt sagt den indre natur det usynlige sinnet og den ytre form den synlige kroppen. I dyr er det usynlige sinnet, hvor instinktene har den sentrale funksjon, den indre natur. Dyrekroppen, som på det ytre plan består av forskjellige organer og vev, er den ytre form. I planter er selve den usynlige livskraften samt forskjellige usynlige indre egenskaper deres indre natur. Det ytre, en kropp bygget opp av cellevev, er deres ytre form. Det samme prinsippet kan også anvendes på grunnstoffene. Det vil si at den usynlige del av den fysiokjemiske naturen til molekyler, atomer og partikler, er deres indre natur, mens deres synlige struktur og form er deres ytre form.
I mennesket er sinnet det sentrale og initierende (handlingssubjekt) [3] og det som får kroppen til å fungere. Kroppen beveger seg i samsvar med sinnets direktiver. På samme måte dirigerer og kontrollerer den indre natur den ytre form hos dyr, planter og uorganisk materie.
Kroppen, den ytre form, gjenspeiler og ligner på sinnet, den indre natur. Selv om vi ikke kan se sinnet, har det et slags «utseende» eller «form». Derfor antar kroppen, som er et levende uttrykk for sinnet, en tilsvarende form. Slik ser vi at sinn og kropp ganske enkelt er de indre og ytre aspekter av form eller utseende hos ethvert menneske. Sinnet er det forårsakende og er i den sentrale og initierende posisjon overfor kroppen. Det er grunnen til at man kan oppfatte sider ved et menneskes sinn og skjebne ved å iaktta dets ytre utseende. Den indre natur, det indre form-aspektet, befinner seg i årsaks- og handlingssubjekt-posisjon i forhold til den ytre form. Den ytre form, det ytre form-aspektet, representerer den ytre virkning og inntar den responderende posisjon i forhold til den indre natur. Disse to sidene av ethvert vesen danner et gjensidig forhold til hverandre. Derfor kan den ytre form også sies å være et annet uttrykk for den indre natur. Sammen betegner vi dem som en tosidig natur.
    Hva er så årsaken til at de skapte ting har en slik tosidig natur som den som den indre natur og den ytre form utgjør? De felles trekk hos alle skapte ting kommer fra Gud, Skaperen. Han er derfor det vesen som er den første årsak til alle former for tosidig natur som den indre natur og den ytre form hos alle skapte vesener utgjør. Han er kjernen eller essensen av all indre natur og ytre form. Den indre natur og ytre «form» som Gud er utstyrt med, er handlingssubjekt overfor alle skapte tings indre natur og ytre form. I Gud finnes den opprinnelige indre natur, som står i den sentrale og initierende posisjon i forhold til alle skapte tings indre natur. Guds opprinnelige ytre «form» er handlingssubjekt overfor alle skapte tings ytre form. De to aspektene indre natur og ytre «form» i Gud eksisterer ikke hver for seg og uavhengig av hverandre. De danner derimot, i samsvar med det som er blitt sagt ovenfor, et gjensidig, harmonisk forhold til hverandre. På den måten er Gud det sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre «form» utgjør, er i harmoni med hverandre. Han er også det vesen som er den første årsak til den skapte verden.

Les videre

Fotnoter:

1) Som vil bli forklart i seksjon 2, eksisterer alle vesener og ting i forhold der de enten inntar en subjekt- eller objekt-posisjon.  I Enhetsprinsippene blir uttrykket objekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold».  Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen. Se også fotnote 3.

2) De koreanske uttrykkene for indre natur og ytre form er henholdsvis seong sang og hyeong sang. Den norske oversettelsen dekker ikke den opprinnelige betydningen disse koreanske uttrykkene formidler.  I tillegg til indre natur kan seong sang også bety «sinn», «årsak», «subjekt» (se fotnote 3), «det indre», «det vertikale» og det «usynlige».  I tillegg til «ytre form» kan hyeong sang også bety «virkning», «objekt», «det ytre», «det horisontale» og «det synlige».  For en mer detaljert forklaring se Essentials of Unification Thought, skrevet av dr Sang Hun Lee, utgitt avUnification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 43-48.

3) Se fotnote 1.  I Enhetsprinsippene blir uttrykket subjekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initierende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold».  Det finnes selvsagt mange forskjellige slags forhold i et så mangfoldig univers.  Som nevnt i fotnote 1, finnes det forhold der subjekt-posisjonen er midlertidig og forhold der den er permanent.  For en mer detaljert forklaring anbefales å lese Essentials of Unification Thought, skrevet av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 51-57.