Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Skapelsesprinsippene/Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg
Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg 2016-08-21T07:37:37+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

5. Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden med mennesket som sentrum

5.3. Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg

5.3.1. Menneskets struktur og funksjon

5.3.1.3. Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg

Som det ble klargjort ovenfor, er forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg det samme som forholdet mellom handlingssubjekt og -objekt. Det åndelige jeg vokser og blir fullkomment basert på sitt forhold til det fysiske jeg. Våre fysiske handlinger produserer (blir omformet til) vitalitetselementer, som blir overført til det åndelige jeg. Slik avhenger vårt åndelige jeg’s kvalitet av kvaliteten til det fysiske livet. Vårt åndelige jeg får en god natur når det mottar gode vitalitetselementer. Hvis det derimot mottar onde vitalitetselementer, blir det ondt. For at et ondt åndelig jeg skal forbedre seg og bli godt, må man adlyde Guds ord og anstrenge seg for å rette opp det man har gjort galt. Det må skje mens man har sin fysiske kropp her på jorden, slik at det åndelige jeg kan motta gode vitalitetselementer.
Den viktigste av egenskapene til det åndelige jeg som må utvikles gjennom det fysiske jeg, er vår følsomhet overfor Guds kjærlighet. Som nevnt ovenfor blir hans hensikt med skapelsen og hans kjærlighetsideal oppnådd gjennom grunnlaget med fire posisjoner på familienivå. Derfor skulle vi bli fullkomne ved å utvikle vår følsomhet for sann foreldrekjærlighet, sann ekteskapelig kjærlighet og sann barns kjærlighet. Kun de som på denne måten er blitt fullkomne basert på sitt fysiske jeg her på jorden, kan leve i Guds rike i den åndelige verden. Guds rike er derfor en verden som blir styrt, harmonisert og tilfredsstilt av Guds kjærlighet.
Alle skapte vesener når fullkommenhet gjennom de tre stadiene i vekstperioden. Basert på det fysiske jeg går menneskets åndelige jeg også gjennom disse tre vekststadiene. Et åndelig jeg i formingsstadiet kalles en formånd, i vekststadiet en levende ånd og i fullførelsesstadiet en hellig levende ånd.
Forholdet mellom det fysiske jeg og det åndelige jeg kan sammenlignes med forholdet mellom et tre og dets frukt. En moden frukt blir høstet, mens treet den vokste på, til slutt vender tilbake til jorden. På samme måte, fordi det åndelige jeg er skapt med en evig natur, atskilles det fra det fysiske jeg og går til den åndelige verden, hvor det lever evig. Kroppen derimot er skapt for å vende tilbake til jorden.
Mange tror at menneskets fysiske kropp dør og vender tilbake til jorden på grunn av syndefallet, men det er ikke riktig. Gud advarte i 1. Mos 2,17 om at «den dagen du spiser av det, skal du dø». Adam og Eva døde som et resultat av å «spise frukten på treet til kunnskap om godt og ondt». Likevel levde Adam og Eva i flere hundre år på jorden etter dette og fikk barn. Det betyr at «døden» forårsaket av syndefallet ikke er den døden som fører til at den fysiske kroppen vender tilbake til jorden. Da de første menneskene mistet troen på Guds ord, falt de, og deres evige ånd «døde» øyeblikkelig. Det vil si at deres åndelige jeg, som kunne kommunisere med Gud, sluttet å fungere. Forkynneren 12,7 sier: «for støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud som gav den». Det viser oss at det er helt i samsvar med den naturlige orden i skaperverket at vårt fysiske jeg vender tilbake til jorden. En mer detaljert forklaring av dette vil bli gitt senere, i 5. kapittel, Oppstandelse.
Den verden hvor vi lever våre fysiske liv her på jorden i samsvar med Guds skapelsesideal, er Guds rike på jorden. Når vårt åndelige jeg har oppfylt skapelseshensikten i sitt jordiske liv og blitt en hellig levende ånd, skilles det fra det fysiske jeg ved døden og går til Guds rike i den åndelige verden.
Siden Guds skapelseshensikt må virkeliggjøres her på jorden først, er jorden også det sted hvor han først må bringe frelse. Derfor har Gud igjen og igjen sendt sine profeter, og til og med Messias, sin sønn, til denne troløse verden. Derfor lærer Bibelen oss at «Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matt 18,18). Derfor betyr «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen» fra Fadervår (Matt 6,10) at vi må be om at Guds skapelsesideal blir virkeliggjort her på jorden.
Det er ikke Gud eller Messias som bestemmer om vårt åndelige jeg havner i Guds rike eller i helvete. Det kommer an på hvordan vi lever vårt fysiske liv her på jorden. Hvert menneske går til det sted i den åndelige verden som tilsvarer det åndelige nivå vedkommende nådde på jorden. Gud, Messias og de kristne kirker kan kun lære oss hvordan vi kan unngå helvete og finne veien til Guds rike. Om man aksepterer Guds ord og kirkens lære eller ikke, er den enkeltes del av ansvaret.
Satan, synd og helvete kan ikke eksistere i en verden der Guds skapelseshensikt er oppfylt. Kun Guds rike finnes i Guds skapelsesideal. På grunn av synd mistet mennesket sin opprinnelige verdi og ble til verdiløst «skrot». Det stedet hvor mennesker som ligner på skrap uten verdi, oppbevares, kaller vi helvete.

Les videre