Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Skapelsesprinsippene/Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden
Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden 2016-08-21T07:22:33+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Skapelsesprinsippene

5. Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden med mennesket som sentrum

5.1. Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden

Det er svært viktig for troslivet vårt at vi forstår de spørsmål som gjelder livet etter døden og menneskets åndelige jeg. La oss undersøke følgende: Har mennesket et åndelig jeg? Hvis det har det, hvordan ser det ut? Hvordan ser den åndelige verden ut? Hvordan er forholdet mellom den åndelige verden og den fysiske verden? Hvilke prinsipper gjelder i den åndelige verden?
Overalt i dag i vår materielle synlige verden blir det samlet mye informasjon om den usynlige åndelige verden. Likevel synes det veldig vanskelig å forklare slike tilsynelatende kompliserte åndelige fenomener på en systematisk måte eller å få en klar forståelse av dem. Derfor er mange blitt forvirret eller har begynt å tvile på den åndelige verden. Dette har igjen hatt en betydelig negativ innflytelse på deres trosliv. Vi trenger en logisk forklaring på de mange åndelige fenomener som er nevnt i Bibelen, slik som de tre stadiene i himmelen omtalt i 2. Kor 12,2, fenomenet med Moses og Elia som viste seg for Jesus på Forklarelsens berg og de mange eksemplene angående himmelen som er beskrevet i Johannes’ åpenbaring.
Skaperverket består ikke bare av den synlige konkrete verden, som kan sammenlignes med menneskets kropp, men også av den usynlige konkrete verden, som tilsvarer menneskets sinn. Den usynlige konkrete verden og den synlige konkrete verden er henholdsvis universets indre natur og ytre form. Den førstnevnte kaller vi den åndelige verden og sistnevnte den fysiske verden. Vi kan forstå forholdet mellom disse to verdener ved å se på forholdet mellom sinn og kropp. Vår fysiske kropp er begrenset i tid og kan ikke bevege seg i fortiden eller fremtiden. Vår fysiske kropp eksisterer i nuet. Til slutt blir den gammel og vender tilbake til jorden. Vårt sinn derimot er ikke begrenset i tid. Ingen tidsbarriere kan stoppe det. Hvis det vil, kan det fritt tenke på fortiden og lengte etter fremtiden. Sinnet er evig.
Den fysiske kroppen er også begrenset i rom. Den opptar en bestemt plass nå, i dette øyeblikk, og kan ikke være på et annet sted samtidig. Sinnet derimot er ikke begrenset i rom. Sinnet etterlater seg ikke noe synlig spor i det fysiske rom, og det kan øyeblikkelig bevege seg til et hvilket som helst sted som dets sinnstilstand måtte tilsi. Sinnet er så ubegrenset at det kan omfavne universet, hvis det utvider sin horisont.
Mennesket består følgelig av et legeme som er begrenset og lever i nuet, og av et sinn som er ubegrenset og evig. Aktivitetsområdet for den begrensede kroppen er den synlige konkrete verden. Det tilsvarende området for det ubegrensede, evige sinnet er den usynlige konkrete verden. På samme måte som menneskets sinn er i handlingssubjekt- og årsaks-posisjon i forhold til kroppen, er den usynlige konkrete verden den motiverende verden i handlingssubjektposisjon overfor den synlige konkrete verden (Hebr 8,5).

Les videre