////Skriftsteder som synes å støtte teorien om absolutt predestinasjon
Skriftsteder som synes å støtte teorien om absolutt predestinasjon 2017-04-13T11:10:21+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Predestinasjon

4. Forklaring av skriftsteder som synes å støtte teorien om absolutt predestinasjon

Hvordan skal vi så fortolke de skriftsteder som ser ut til å si at man oppnår utvelgelse og frelse som et resultat av Guds absolutte forutbestemmelse?
     Ett av disse skriftstedene er Rom 8,29-30: «Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde […] Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.»
Den allvitende Gud vet hva slags egenskaper et menneske må ha for å kunne velges ut for en oppgave på et eller annet område innen Guds gjenoppreisningsarbeid. Derfor vet Gud likeledes hva slags menneske han skal forutbestemme og kalle for å oppfylle hensikten med sitt gjenoppreisningsarbeid gjennom historien. Selv om man er utvalgt, betyr ikke det at man automatisk kommer så langt som å bli anerkjent som rettferdig og bli velsignet med heder. De som er kalt, blir ikke sett på som rettferdige før de lykkes i å oppfylle sitt eget ansvar. Kun deretter kan de, hvis Gud tillater det, bli hedret. Ved første øyekast kan de ovennevnte skriftstedene se ut til å støtte læren om absolutt predestinasjon, men i virkeligheten unnlater de bare å nevne menneskets del av ansvaret.
Videre leser vi i Rom 9,15-16: «Jeg viser miskunn mot den jeg miskunner meg over, og er barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn.» La oss se på betydningen av disse bibelversene. Det står skrevet at alt blir utført kun på grunn av Guds kraft og nåde, ikke som et resultat av våre ønsker, håp, bønn og andre anstrengelser vi gjør. La oss imidlertid studere dette nøyere ved å gå litt mer i dybden.
Gud velger ut det menneske han på forhånd vet er best egnet til å oppfylle hensikten med gjenoppreisningsarbeidet. Vår vilje eller våre anstrengelser kan umulig påvirke slike beslutninger. Det er utenfor menneskets rekkevidde. Det vil si at det er visse ting vi selv ikke kan bestemme, slik som hvilken nasjonalitet vi har fra fødselen av, hvilke forfedre vi nedstammer fra, hvilke egenskaper naturen har utstyrt oss med samt tid og sted for ens egen fødsel. Når så noen er blitt utvalgt av Gud, vil det vise seg om vedkommende, som ble foretrukket, vil få gode resultater og bli seierrik. Det avhenger, som allerede forklart, av den utvalgtes egen vilje, håp, bønn og anstrengelser. Det er ikke vi som bestemmer hvilke betingelser Gud stiller til dem han prøver å velge ut. Vi må forstå at dette skriftstedet ikke er ment å ignorere menneskets del av ansvaret, men er skrevet for å understreke Guds kraft og nåde.
La oss så studere Paulus’ ord i Rom 9,21: «Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar?» Det er bare rimelig at mennesket, som ble skapt av Gud til å ha en absolutt posisjon i hans skaperverk, ikke kan komme med innvendinger mot sin egen situasjon og nærmere omstendigheter. Dette kommer enda tydeligere fram hvis vi tenker på hvilken verdiløs skapning det falne menneske er blitt. Dets frelse avhenger helt av Gud. Derfor har vi ingen rett til å klage over hvordan Gud behandler oss. Dette bibelverset lærer oss at vi ikke kan annet enn å gå en lydig og ydmyk vei.
I Rom 9,10-13 leser vi imidlertid at Gud hadde Jakob kjær, men hadde uvilje mot Esau allerede mens de var i sin mors liv. Det står skrevet at Esau, den eldste, skulle tjene sin yngre bror Jakob. Dette vil bli forklart i detalj i 11. kapittel, Abrahams familie og Guds gjenoppreisningsarbeid, men Gud måtte utrette en viktig del av sin plan gjennom dette tvillingparet.
Vi kan konkludere at selv om Gud valgte Jakob ut til en posisjon hvor han var «elsket» av Gud, mottok han likevel ikke Guds gunst betingelsesløst. For at Guds kjærlighet skulle bære frukt, måtte Jakob fullføre sin del av ansvaret. Av en spesiell grunn, som hadde med Guds gjenoppreisningsarbeid å gjøre, og som vil bli beskrevet på en fyldigere måte senere, var Esau plassert i en posisjon hvor han var «hatet» av Gud. Allikevel ville han kunne bli velsignet med Guds kjærlighet hvis han fullførte sitt eget ansvar.
De som tror på læren om absolutt predestinasjon, har ikke forstått forholdet mellom Guds del av ansvaret og menneskets del i arbeidet for å oppfylle Guds vilje. Derfor har de feilaktig trodd at alle aspekter ved Guds vilje blir realisert av Gud alene. De har ikke forstått hvor viktig menneskets del av ansvaret er, selv om det bare utgjør en relativt liten del sammenlignet med Guds del.

Les videre