Predestinasjon av Guds vilje 2017-04-13T06:12:58+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Predestinasjon

1. Predestinasjon av Guds vilje

Guds vilje er å oppfylle hans skapelsesideal. På grunn av menneskets fall ble det umulig for Gud å realisere sin vilje. Gud har derfor satt seg som mål å oppfylle sin vilje på en alternativ måte, nemlig ved å arbeide for å gjennomføre sin gjenoppreisningsplan.
Fordi Gud, det godes handlingssubjekt, er god, er hans skapelseshensikt likeledes god. Derfor er hensikten med hans gjenoppreisningsarbeid gjennom historien også god. Gud kan av den grunn kun forutbestemme det som er godt, dvs. alle aspekter av sin vilje som han planlegger å oppfylle. Når noe ondt skjer, er derfor dette ikke et resultat av Guds forutbestemmelse. Dermed kan menneskets fall, synd, ondskap, og dommen som faller på grunn av slike ting, ikke være noe som nødvendigvis må skje fordi Gud har forutbestemt det. Hvis syndefallet skjedde fordi Gud hadde forutbestemt det, hva er da grunnen til at Gud angret at han hadde skapt menneskene her på jorden? (1. Mos 6,5-6) Hvis alle menneskets syndige gjerninger, som går imot Gud, er forutbestemt av ham, da kan vi konkludere med at det er umulig for oss mennesker å begå syndige gjerninger som ikke er forutbestemt av Gud.
     Hvorfor sa da Gud om kong Saul, da denne hadde mistet sin tro, at han angret at han hadde valgt Saul? (1. Sam 15,11). Hverken menneskets fall eller kong Sauls troløshet var forutbestemt av Gud. De var resultater av at mennesker feilet i å fullføre sin del av ansvaret.
Dommen som det falne menneske får, kan heller ikke være absolutt forutbestemt av Gud. I Esekiel 33,11 står det: «Du skal si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter?» Dette skriftstedet viser at Gud ikke ønsker å holde dom. Gud hadde forutbestemt sin dom over byen Ninive, men da innbyggerne vendte seg bort fra sine syndige og onde veier og angret på sine synder, unnlot Gud å dømme byen (Jona 3,10). Gud sier likeledes i Esek 33,14-15: «Om den ugudelige sier jeg: ‘Han skal dø’. Men så vender han kanskje om fra sin synd og gjør det som er rett og riktig. Han gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett. Da skal han ikke dø, men leve.»
I hvilken grad har Gud så forutbestemt sin vilje, som er å oppfylle hans skapelseshensikt og hans plan med gjenoppreisningsarbeidet gjennom historien? Fordi Gud er enestående, evig, uforanderlig og absolutt, må hans vilje og skapelseshensikt nødvendigvis også være det. Derfor må Guds plan med sitt historiske gjenoppreisningsarbeid, som også har som mål å fullføre skapelseshensikten, likeledes være enestående, uforanderlig og absolutt. Av den grunn er også Guds vilje forutbestemt på en uforanderlig og absolutt måte (Jes 46,11).
Guds vilje er som sagt absolutt. Hvis derfor en utvalgt person feiler i å fullføre det ansvaret som han var gitt av Gud, velger Gud en annen til å erstatte ham som mislyktes. Gud fortsetter å erstatte de som feiler, helt til hans vilje blir oppfylt.

Les videre