Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Predestinasjon/Guds forutbestemmelse av oppfyllelsen av sin vilje
Guds forutbestemmelse av oppfyllelsen av sin vilje 2017-04-13T06:23:08+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Predestinasjon

2. Guds forutbestemmelse av oppfyllelsen av sin vilje

Som allerede forklart i Skapelsesprinsippene kan Guds hensikt med å skape kun bli oppfylt når mennesket fullfører sin del av ansvaret, som opprinnelig besto i å holde Guds bud (1. Mos 2,17). Guds vilje med sitt gjenoppreisningsarbeid gjennom historien er å gjenoppreise denne hensikten. Guds vilje i seg selv er absolutt og er derfor utenfor menneskets innflytelse. Når det gjelder oppfyllelsen av Guds vilje, kommer vi imidlertid ikke utenom menneskets del av ansvaret. Derfor vil Guds plan for å gjenoppreise sitt tapte ideal bare bli virkeliggjort når de sentrale personer, som er ansvarlige for å utvikle hans gjenoppreisningsarbeid, oppfyller sin del av ansvaret.
     I hvilken grad er da oppfyllelsen av Guds vilje forutbestemt? Som nevnt ovenfor er Guds vilje i seg selv absolutt. Det samme gjelder imidlertid ikke for dens oppfyllelse, som er relativ, fordi den avhenger av at mennesket utfører sitt ansvar. For at Guds vilje skal bli oppfylt, har Gud forutbestemt at han selv må utføre sin del av ansvaret. Samtidig må også den sentrale person oppfylle sin del. La oss, for å gjøre dette mer lettfattelig, si at Guds del utgjør «95%» og menneskets «5%». Disse tallene uttrykker på en enkel måte at menneskets ansvar for Guds vilje er uhyre lite sammenlignet med Guds. Her er det viktig å merke seg at for å oppfylle disse «fem prosent» må vi likevel gjøre en hundre prosent anstrengelse.
Adam og Eva spilte en sentral rolle i Guds plan for å oppfylle hans forutbestemte vilje. Alt avhang av at de utførte sin del av ansvaret ved ikke å «ta og spise frukten til godt og ondt» (1. Mos 2,17). Også Jesu frelsesarbeid var forutbestemt til ikke å oppfylles før mennesket utførte sin del av ansvaret, som var å tro at Jesus var Messias og å følge ham (Joh 3,16; Matt 19,21).
Guds arbeid gjennom historien for å gjenoppreise sitt tapte ideal blir imidlertid forlenget ved at mennesket ikke greier å utføre sin lille del av ansvaret. I våre religiøse hverdagsliv blir Guds nåderike vilje oppfylt hvis hver av oss gjør sin del av ansvaret. De følgende skriftsteder viser alle at Gud har forutbestemt at det er bare når vi oppfyller vår egen del av ansvaret, at vi mennesker mottar Guds nåde: «Da skal troens bønn redde den syke» (Jak 5,15). «Din tro har frelst deg» (Mark 5,34). «For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for» (Matt 7,8).

Les videre