Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Oppstandelse/Den egentlige betydning av oppstandelse
Den egentlige betydning av oppstandelse 2017-04-09T21:20:57+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Oppstandelse

1. Betydningen av oppstandelse

1.3. Den egentlige betydning av oppstandelse

La oss nå se hvilke slutninger vi kan trekke om betydningen av oppstandelse. Som vi har sett, er det ikke på grunn av døden som syndefallet medførte, at vårt fysiske jeg blir til jord igjen. Derfor er betydningen av å gå fra døden til livet, dvs. oppstandelse, åpenbart ikke at en oppsmuldret kropp kommer tilbake til livet igjen. Ifølge Skapelsesprinsippene ble mennesket opprinnelig skapt for at dets fysiske jeg skulle bli til jord igjen, når det ble gammelt (Fork 12,7). Når derfor vårt fysiske jeg allerede er smuldret opp, er det helt umulig at det kan oppstå til sin opprinnelige tilstand igjen.
Hvis oppstandelse ikke har å gjøre med liv og død i fysisk forstand, må det nødvendigvis dreie seg om livet og døden til vårt åndelige jeg. Oppstandelse er derfor den prosess hvor mennesket blir gjenoppreist fra sin falne tilstand, under Satans herredømme, til Guds direkte herredømme gjennom den gjenoppreisningsplanen som Gud har iverksatt. Hvis jeg omvender meg og slutter å synde, og dermed blir et bedre menneske i dag enn jeg var i går, da er jeg oppstått i tilsvarende grad. Jesus sa: «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24). Dette viser at oppstandelse, dvs. å gå over fra døden til livet, begynner fra det tidspunkt da vi hører Guds ord og begynner å tro på Gud. Bibelen sier: «For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus» (1. Kor 15,22). På grunn av Adams fall er hele hans arvelinje blitt satansk og derfor død. Å oppstå betyr «å forlate vår syndige tilstand og vende tilbake til Gud og bli hans sønner og døtre gjennom Kristus».

Les videre