Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Oppstandelse/De tre stadiene i arbeidet for å realisere Guds hensikt med oppstandelse
De tre stadiene i arbeidet for å realisere Guds hensikt med oppstandelse 2017-04-09T22:40:59+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Oppstandelse

3. Guds arbeid for å bringe oppstandelse til mennesker her på jorden

3.2. De tre stadiene i arbeidet for å realisere Guds hensikt med oppstandelse

      Gud begynte sitt arbeid for å bringe oppstandelse med Adams familie, som på grunn av syndefallet befant seg i denne lave, uprinsipielle [5a] sfæren. Siden enkelte individer i Adams og Noahs familier ikke oppfylte sin del av ansvaret, begynte likevel ikke oppstandelse å finne sted før i Abrahams familie. Resultatet ble at totusenårsperioden fra Adam til Abraham kun ble en periode hvor omstendighetene ble lagt til rette for at Guds arbeid for å gi oppstandelse til mennesket, skulle kunne begynne å utvikle seg. Derfor blir denne perioden kalt den perioden i Guds gjenoppreisningsarbeid da fundamentet for oppstandelse ble lagt.
På dette grunnlaget opprettet Gud formingsstadiet i sitt arbeid for å bringe oppstandelse, en epoke som tilsvarer totusenårsperioden fra Abraham til Jesus. Folk som levde på jorden i denne tidsalderen, høstet fordelene av denne tidsalderen hvis de oppfylte menneskets del av ansvaret. Det besto i å holde Moseloven og leve i samsvar med Det gamle testamentes ord, som er et formingsstadie-uttrykk for Guds ord om gjenskapelse. Vi kaller derfor denne tidsalderen Moselovens tidsalder, eller tidsalderen da man ble rettferdiggjort av sine gjerninger. Det vil si at man ble anerkjent for å være et godt (rettferdig) menneske alt etter om man gjorde gode gjerninger eller ei. Hvis man oppfylte dette ansvaret, kunne ens åndelige jeg, basert på det fysiske jeg, ta del i formingsstadie-oppstandelsen og dermed oppnå formånd-stadiet. Når det til slutt skiller lag med sitt fysiske jeg, går et slikt åndelig jeg til formånd-stadiet i den åndelige verden og lever der.
Fullstendig oppstandelse skulle ha funnet sted gjennom Jesus, som kom som Messias. Fordi folket likevel ikke aksepterte Jesus, har perioden etter hans død bare vært en periode med vekststadie-oppstandelse. Vi kaller denne perioden tidsalderen i Guds gjenoppreisningsarbeid da vekststadie-oppstandelse ble mulig. Det betyr at fullendelsen av Guds arbeid for å realisere sin hensikt med oppstandelsen måtte utsettes til etter Gjenkomsten. Grunnen til denne utsettelsen var at jødefolket ikke trodde på Jesus og korsfestet ham. Perioden fra Jesu tid til Gjenkomsten har vært en tidsalder som representerer vekststadiet i Guds arbeid for å realisere sin plan for oppstandelse. De som har levd på jorden i denne perioden, har kunnet høste fordelene ved denne tidsalderen ved å oppfylle sin del av ansvaret. Det besto i å tro på og leve i samsvar med Det nye testamentes ord, dvs. vekststadie-uttrykket for Guds ord om gjenskapelse. Denne tidsalderen kaller vi derfor tidsalderen da man blir rettferdiggjort ved sin tro. Man blir anerkjent for å være et godt (rettferdig) menneske alt etter om man har tro eller ei. Det åndelige jeg til mennesker på jorden i denne perioden har, basert på det fysiske jeg, kunnet ta del i vekststadie-oppstandelse og dermed oppnå stadiet der man er en levende ånd. Et åndelig jeg som har nådd et slikt stadium her på jorden, vil, etter at det har skilt lag med sitt fysiske jeg, gå til stadiet der man er en levende ånd, i den åndelige verden, dvs. paradis [6], for å leve der.
Gjennom Gjenkomstens Herre vil en tid begynne da Guds arbeid for å bringe oppstandelse vil bli fullført. Det vil bli en ny epoke i Guds gjenoppreisningsarbeid og en tidsalder for fullkommen oppstandelse, som vil omfatte både ånd og kropp [7]. Gjenkomstens Herre vil bringe et nytt uttrykk for sannheten for å oppfylle Det gamle og Det nye testamentes ord. Mennesker som lever her på jorden i denne perioden, vil høste fordelene av denne tidsalderen for Guds arbeid for fullkommen oppstandelse ved å oppfylle sin del av ansvaret. Det består i å tro på det nye budskapet, som er Guds ord for fullkommen gjenskapelse. Man må også personlig tjene, følge, støtte og vise omsorg for Gjenkomstens Herre ved å utvikle et sant, selvoppofrende og oppriktig hjerte. Denne perioden kaller vi derfor perioden da man blir rettferdiggjort ved å tjene, følge, støtte og vise omsorg for Gjenkomstens Herre. Greier man det, vil man kunne bli ansett for å være et godt (rettferdig) menneske.
På denne måten, og basert på det fysiske jeg, som ikke lenger vil ha arvesynden, vil det åndelige jeg til mennesker som tror på og virkelig støtter og hjelper Gjenkomstens Herre, kunne ta del i fullkommen oppstandelse og dermed oppnå et åndelig stadium der man blir en hellig levende ånd. Det stedet hvor mennesker som her på jorden har oppnådd et slikt åndelig nivå, lever, er Guds rike på jorden. Når det hellige og levende åndelige jeg til et slikt fullkomment menneske skiller lag med sitt fysiske jeg, går det til himlenes rike i den åndelige verden for å leve der. Himlenes rike i den åndelige verden er derfor en åndelig verden på et nivå der man er en hellig levende ånd.

Les videre

Fotnoter:

5a) Begrepet «uprinsipiell» beskriver noe som går mot Guds prinsipper.

6)  Hva Enhetsprinsippene forstår med paradis, vil bli forklart i dette kapittelet, seksjon 3.3., Himmelriket og paradis.

7)  Som det blir klart uttrykt i Rom 7,14-25, brakte Jesus åndelig frelse til menneskeheten. Likevel finnes arvesynden fremdeles i mennesket. Det er umulig å bli kvitt arvesynden (ursynden, den opprinnelige synd) før Gjenkomsten har funnet sted. Kun da kan arvesynden bli utryddet, ved at en ny arvelinje blir opprettet.