Visse talls betydning i gjenoppreisningen 2017-04-20T14:55:16+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Mose rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

1. Mønsteret for fremgangsmåten Guds gjenoppreisningsarbeid følger

1.2. Jakobs fremgangsmåte som mønster for veien Moses og Jesus fulgte

1.2.4. Visse talls betydning i gjenoppreisningen

  4.   Ettersom de første menneskene falt mens de befant seg i sin vekstperiode, opprettet Satan et falskt herredømme over mennesket. I den nødvendige prosess for å gjenoppreise dette ved å gjøre godt igjen, iverksatte Gud en plan for å få mennesket til å opprette spesielle matematiske (numeriske) betingelser, som representerer den invaderte vekstperioden.
Et eksempel på dette var da Jakob vendte tilbake til Kanaan fra Karan. Da var det en periode på tre dager med atskillelse fra Satan (1. Mos 31,22) for å begynne en ny fase i Guds gjenoppreisningsarbeid. Også da Moses ledet israelsfolket ut av Egypt for å dra til Kanaan, var det en slik tre dagers periode (2. Mos 5,3). Jesu tre dager i graven (Luk 18,33) var også en periode med atskillelse fra Satan da den åndelige fasen av gjenoppreisningprosessen for å opprette et globalt «Kanaan» begynte [3].
Jakob hadde tolv sønner (1. Mos 35,22) for å gjenoppreise horisontalt ved å gjøre godt igjen i én generasjon [4] de vertikale godtgjørelsesbetingelsene [5] i de tolv generasjonene fra Noah til Jakob, betingelser som til slutt var blitt gitt til Satan [6]. Av en lignende grunn var det tolv stammer på Mose tid (2. Mos 24,4) og tolv apostler som fulgte Jesus (Matt 10,1).
For å opprette en godtgjørelsesbetingelse for atskillelse fra Satan, som hadde invadert den sju dager lange skapelsesperioden, var det sytti personer i Jakobs familie (1. Mos 46,27), sytti eldste på Mose tid (2. Mos 24,1) og sytti disipler som ble sendt ut av Jesus (Luk 10,1). Hver av disse gruppene spilte en sentral rolle i de respektive faser av Guds gjenoppreisningsarbeid som de representerte.

Les videre

Fotnoter:

3)  Se 13. kapittel, Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid, seksjon 3.1.

4)  Se fotnote 5. Når vertikale historiske betingelser blir gjenoppreist av en bestemt sentral person, sier vi at han gjenoppreiser de vertikale betingelsene horisontalt.

5)  Vertikale betingelser henviser til betingelser som har hopet seg opp (er blitt akkumulert) gjennom historien. Betingelser som en person med ansvar for Guds arbeid lykkes i å opprette, blir dermed et grunnlag som sentrale personer senere i historien kan arve og bygge videre på. Ofte i historien har imidlertid de som Gud har kalt til å ta på seg den sentrale oppgave i en viss historisk epoke, ikke greid å opprette de nødvendige betingelser. Da må de som arver denne oppgaven, ta ansvaret for å legge betingelser for å gjenoppreise det som tidligere sentrale personer feilet i å gjøre. Se også Exposition of the Divine Principle, part II, chapter 3, section 2.2., Vertical Indemnity Conditions and Horizontal Restoration through Indemnity.

6)  Hvis Abraham hadde lykkes i sitt symbolske offer, ville 400-års perioden fra Noah til Abraham, ha tjent som en 400-års atskillelsesperiode fra Satan. På grunn av Abrahams feilslåtte offergave ble hele denne 400-års perioden invadert av Satan. Denne perioden måtte da bli gjenoppreist med en ny 400-års periode, som var perioden med slavearbeid i eksil i Egypt. Hvis vi regner fra og med Noah, var Abraham den ellevte generasjon. Jakob måtte gjenoppreise disse og i tillegg Isaks generasjon.