Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Mose rolle/Folkets første forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan
Folkets første forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan 2017-04-21T01:42:20+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Mose rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

2. Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan basert på Moses

2.2. Hvordan folkets første forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan forløp

Moses tilbrakte førti år på kongens (faraos) slott, selve sentrum av Satans verden, for at han skulle kunne bli den sentrale person som på folkets vegne, ved å gjøre godt igjen, gjenoppreiste israelittenes trosfundament. For utenforstående var han sønn til en prinsesse, faraos datter (2. Mos 2,10). Dermed skulle han en dag selv bli farao. Han ble imidlertid oppdratt av sin egen mor, som fikk som oppgave å fostre opp barnet. I all hemmelighet lærte hun ham til å bli fullstendig bevisst at han tilhørte det utvalgte folk. Til slutt forlot han faraos slott og foretrakk å lide sammen med Guds folk i stedet for å nyte det behagelige og komfortable, men syndige og onde livet på slottet (Hebr 11,24-25). Slik, gjennom sitt førti års liv på egypterkongens slott, opprettet Moses fundamentet med atskillelse fra Satan, basert på tallet førti. Dermed gjenoppreiste han trosfundamentet ved å gjøre godt igjen.
Som før nevnt: ved å opprette trosfundamentet, kvalifiserte Moses seg samtidig til å være den sentrale person for å opprette det substansielle fundamentet, dvs. at han også etablerte abel-posisjonen. Derfor skulle nå israelittene, i kain-posisjonen, på en tillitsfull og ydmyk måte underkaste seg Moses og adlyde ham. Dermed ville de ha levd i samsvar med Guds vilje og blitt ett med Moses. Det var dette folkets godtgjørelsesbetingelse for å bli kvitt den falne natur, besto i. Hvis den var blitt opprettet, ville et helt folk ha gjenoppreist det substansielle fundamentet ved å gjøre godt igjen. Tiden det ville ha tatt israelsfolket å forlate Egypt og følge Moses til det velsignede Kanaan-landet, ville da ha blitt det nødvendige tidsrom for å opprette det substansielle fundamentet.
For å oppnå dette, opprettet Moses en betingelse for at israelsfolket skulle kunne begynne denne nye fasen i Guds gjenoppreisningsarbeid. Moses demonstrerte nemlig overfor Gud og det utvalgte folket hvilken side han sto på ved å slå i hjel en egypter med en stein da sistnevnte mishandlet en hebreer (2. Mos 2,12) [8]. Nå da israelittene så Moses handle på denne måten, skulle de ha fått tillit til (tro på) Moses og blitt ett med ham. Hvis det hadde skjedd, ville de under Guds veiledning og ved å følge Moses, ha kunnet gå inn i det velsignede Kanaan-landet via den direkte veien gjennom Filisterlandet [9]. De ville ha sluppet å ta den lange og strevsomme veien over Rødehavet og gjennom Sinai-ørkenen. Ved å bli ett med Moses de 21 dagene det ville ha tatt å nå Kanaan, ville de ha kunnet opprette det substansielle fundamentet. Denne 21-dagers ferden ville ha godtgjort Jakobs 21-års opphold i Karan. Vi leser i 2. Mos 13,17: «Da farao hadde gitt folket lov til å fare, førte Gud dem ikke den veien som går til Filisterlandet, enda det var den nærmeste. For Gud tenkte de kunne komme til å angre seg når de møtte ufred, og vende tilbake til Egypt.» Dette skriftstedet viser at Guds opprinnelige (første) plan var at de skulle ta veien gjennom Filisterlandet, som gikk i en rett linje til Kanaan, og som ville ha vært den raskeste ruten.
I stedet for å stole på Moses, viste de sin mistillit ved å spre nyheten om drapsgjerningen som Moses hadde begått. «Da farao fikk høre om det, prøvde han å få drept Moses» (2. Mos 2,15). Moses hadde ikke noe valg: Han måtte komme seg unna farao og dro derfor til Midjan-landet [10] for å søke tilflukt der. Folkets første forsøk på å «gjenoppreise Kanaan», kunne dermed ikke engang begynne.

Les videre

Fotnoter:

8)  Selv om Moses begikk et mord, gjorde han det for å forsvare et forsvarsløst menneske. Han visste godt at hvis han ble oppdaget, ville han miste sin høyst priviligerte posisjon og ville måtte bøte med livet. På denne måten var Mose handling et uttrykk for hans rettferdighetssans og et tegn på at han sto på israelittenes side. For en fyldigere forklaring av denne episoden se Exposition of the Divine Principle, part II, chapter 2, section 2.2.1.2., The Foundation of Substance.

9)  Filisterlandet var landet til filisterne. Ifølge Det gamle testamente er filisterne nedstammet fra Misrajim, sønn av Kam (1. Mos 10,13-14). Filisterlandet omfavnet kyststripen sør for Karmelfjellet. Gud brukte ofte filisterne for å straffe israelittene.

10)  Midjan-landet lå i ørkenområdene ved Akaba-bukten. Midjanittene var et nomadefolk som var nedstammet fra Midjan, en av de seks sønnene Abraham fikk med Ketura, som han tok som kone etter Saras død.