Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Mose rolle/Det substansielle fundamentet basert på Josva
Det substansielle fundamentet basert på Josva 2017-01-11T19:50:58+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Mose rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

2. Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan basert på Moses

2.4. Hvordan folkets tredje forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan forløp

2.4.2.2.  Det substansielle fundamentet basert på Josva

Fordi Moses slo to ganger på klippen, ble oppgaven med å lede israelsfolket arvet av Josva. Gud sa til Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg din hånd på ham! La ham tre fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens folket er til stede. Noe av din verdighet skal du gi ham, så hele israelittenes menighet adlyder ham» (4. Mos 27,18-20).
Selv da hele israelsfolket mistet sin tro i forbindelse med 40-dagersperioden med speiding, hadde Josva stått fast på trosfundamentet for tabernaklet som Moses hadde opprettet. Til slutt var det bare to som aktet og æret tabernaklet. Josva var én av dem. Med sin uforanderlige tro og lojalitet (hengivenhet) opprettet han et fundament for tabernaklet. Hvis selv Moses skulle miste sin tro, ville likevel det idealet som tabernaklet representerte, stå på et fast grunnlag: fundamentet for tabernaklet som Josva hadde opprettet. Derfor innsatte Gud Josva som Mose arvtaker. Ved å få israelittene til å stå på fundamentet for tabernaklet, ved at de reformerte seg og angret sine synder (4. Mos 21,6-8), kunne planen for å begynne ferden mot Kanaan realiseres. Der ville Gud nå, sentrert om Josva, opprette det substansielle fundamentet for folkets tredje forsøk på å gjenoppreise Kanaan. Derfor skulle israelittene gå inn i Kanaan-landet i absolutt lydighet til Josva.
Derfor sa Gud til Moses: «For han (Josva) skal føre dette folket over og hjelpe dem til å vinne det landet [Kanaan] som du nå får se» (5. Mos 3,28). Gud sa videre: «Min tjener Moses er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi israelittene» (Jos 1,2). «Jeg vil være med deg, likesom jeg var med Moses. Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær modig og sterk! For du skal hjelpe dette folket til å vinne det landet som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem» (Jos 1,5-6).
I tillegg var den andre generasjonen av israelsfolket, de som var født i ørkenen, besluttet på å følge Josva med livet som innsats: «Alt det du har befalt oss, skal vi gjøre, og overalt hvor du sender oss, vil vi gå […] Hver den som setter seg opp mot deg og er ulydig mot dine bud, hva du så befaler ham, han skal dø. Vær bare modig og sterk» (Jos 1,16-18). De ga også gode rapporter, fylt av tro, etter at de hadde spionert i den befestede byen Jeriko: «Herren har gitt hele landet i våre hender, og alle som bor der, skjelver av frykt for oss» (Jos 2,24).
Slik var den andre generasjonen av folket fullstendig forent med Josva, som sto på fundamentet for tabernaklet. De ble ledet til Jordanelven i overensstemmelse med Guds retningslinjer. Elven rant strid og fløt ut over sine bredder. Prestene som bar arken, gikk ut i elven, slik de hadde fått instrukser om. Da stoppet vannet lenger oppe i elven, hvor det hopet seg opp, og nedenfor dem rant det vekk. Dermed kunne hele israelsfolket gå tørrskodd over og endelig ta seg inn i Kanaan-landet (Jos 3,16-17).
Israelittene fulgte Guds retningslinjer da de tok Jeriko. Førti tusen væpnede menn dannet fortroppen. De ble fulgt av sju prester som blåste i hvert sitt bukkehorn. Bak dem kom prestene fra Levi-stammen som bar paktens ark. Bakerst marsjerte lange rekker med bevæpnede menn (Jos 6,8-9). Som Gud hadde befalt dem, marsjerte israelittene rundt den befestede byen i seks dager. De gjorde én runde hver dag og på den sjuende dagen sju runder. Da de var på den sjuende runden, satte Josva og folket i et kraftig rop, og Jerikos murer styrtet sammen (Jos 6,20). Slik vant israelittene en lett seier og kunne begynne å legge det etterlengtede Kanaan-landet under seg.
La oss nå oppsummere hva vi har lært i forbindelse med det substansielle fundamentet da folket gjorde sitt tredje forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan. Det substansielle fundamentet lot seg ikke opprette sentrert om Moses. Derfor døde til slutt Moses og hele den første generasjonen av israelsfolket i ørkenen, alle unntatt Josva og Kaleb (4. Mos 14,29-30). Den andre generasjonen av folket, de som ble født i ørkenen, aktet og æret tabernaklet. Sentrert om Josva, Mose arvtaker, opprettet de det substansielle fundamentet og gikk inn i Kanaan.
Selv om israelsfolkets fundament for Messias nå begynte å bli synlig, sentrert om Josva, var det nødvendig å forberede et sterkt og mektig fundament på Guds side for at Messias skulle kunne komme. Grunnen til det er at den falne menneskeheten allerede hadde bygd mektige riker, sentrert om Satan. Disse ville motarbeide arbeidet for å realisere Guds gjenoppreisningsplan. Til tross for israelittenes banebrytende arbeid for å opprette et fundament på Guds side, falt de likevel tilbake i troløshet etter at de var kommet til Kanaan-landet. Guds gjenoppreisningsarbeid opplevde mange tilbakeslag og tok mye lenger tid enn det skulle ha gjort, slik at Messias ikke kunne komme før på Jesu tid.

Les videre