Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Mose rolle/De tolv stammehøvdingenes førti dagers speiding
De tolv stammehøvdingenes førti dagers speiding 2017-01-11T19:47:09+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Mose rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

2. Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan basert på Moses

2.3. Hvordan folkets andre forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan forløp

2.3.3.  De tolv stammehøvdingenes førti dagers speiding

Det substansielle fundamentet kunne ikke opprettes fullt ut bare ved at israelittene bygde tabernaklet. For å opprette det substansielle fundamentet, måtte israelittene bli ett med Moses ved å adlyde ham på en ydmyk måte like til de nådde Kanaan. De måtte i tillegg tjene, ære og vise omsorg for det hellige idealet som Gud hadde opprettet gjennom tabernaklet og betrakte det som mer verdifullt enn sine egne liv.
På den tjuende dagen i den andre måneden i det andre året etter utgangen fra Egypt, dro israelittene fra Sinai-ørkenen og satte kursen mot Kanaan under ledelse av skystøtten og sentrert om tabernaklet (4. Mos 10,11-12). De mistet likevel igjen troen og kritiserte og følte seg bitre mot Moses. Derfor brente Gud en utkant av leiren deres (4. Mos 11,1) i et forsøk på å vekke dem og få dem til å innse sin synd. De ble likevel ikke vekket åndelig og fortsatte med å anklage Moses og lengte tilbake til Egypt (4. Mos 11,4-6). Dette førte til at Satan var i stand til å invadere.
Gud måtte igjen få de troløse israelittene til å opprette et førti dagers grunnlag for atskillelse fra Satan. Gud ba dem derfor om å speide ut Kanaan i førti dager som en betingelse for å få folket til å lykkes i sitt andre forsøk på å gjenoppreise Kanaan. Gud valgte en høvding fra hver av de tolv stammene, som representanter for hele folket (4. Mos 13,1-3). Med unntak av Josva og Kaleb vendte imidlertid alle tilbake med troløse rapporter (4. Mos 13,28-32). Da israelittene hørte disse rapportene, klaget de i sinne til Moses og ropte at de ville velge en ny leder og dra tilbake til Egypt. Da viste Jehovah seg for hele folket og sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem?» (4. Mos 14,11). Gud fortsatte: «Og barna som dere mente ville bli et bytte for fienden, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne det landet som dere ringeaktet. Men likene av dere skal ligge her i ørkenen. Og barna deres skal streife omkring her i førti år. De skal lide fordi dere var utro, helt til likene deres blir borte i ørkenen. Likesom dere speidet ut landet i førti dager, skal dere lide i førti år for deres egne misgjerninger, ett år for hver dag. Slik skal dere få merke hva det vil si å sette seg opp imot meg» (4. Mos 14,31-34).
Slik førte de troløse rapportene til at de førti dagene med speiding ble en fiasko. Israelittene kunne av den grunn ikke etablere det substansielle fundamentet ved Kadesj-Barnea [13]. Det endelige resultatet av alt dette ble at folkets andre forsøk på å komme seg til Kanaan (den 21-måneders ørkenvandringen) feilet, og at en mye lengre vei nå ble nødvendig: en førti års ørkenvandring, folkets tredje forsøk på å «gjenoppreise» Kanaan.

Les videre

Fotnoter:

13)  Kadesj-Barnea er et ørkenområde i den nord-østlige delen av Sinai-halvøyen. Det er best kjent som et stoppested for israelittene på sin ferd til Kanaan. Det var der de gjorde opprør mot Moses, slik at Gud måtte forlenge deres ørkenvandring med førti år. Seinere var det her Moses slo to ganger på berget, som han fikk vann til å strømme fram fra.