Messias og Elia 2017-04-05T00:25:48+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Messias’ komme og hensikten med Det annet komme

4. Elias annet komme og døperen Johannes

4.1. Messias og Elia

Det er ett spørsmål vi må se nøyere på, når det gjelder den frelsesplan Gud iverksatte da han lot Jesus gå korsets vei. Gud hadde forutsagt så mange ganger at han ville sende Messias til sitt utvalgte folk, at de virkelig lengtet med et brennende hjerte etter Guds sønn. Hvordan var det da mulig at han ble sendt uten å bli gjenkjent? Hvis det ikke var Guds opprinnelige plan at jødefolket skulle forkaste Messias, da må Gud ha villet at det skulle lykkes i å ta imot hans sønn. Hadde Gud da gjort en dårlig jobb da han forberedte folket?
For å få svar på disse spørsmålene, la oss først se på Elias annet komme. I Malaki, den siste profetiske bok i Det gamle testamente, står det: «Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende» (Mal 4,5-6). Jehovas store og skremmende dag henviser til «tiden for Messias’ komme». Denne profetien viser oss at Elia måtte komme før Messias kunne stå fram.
Elia var en stor profet og levde omtrent ni hundre år før Jesus. Bibelen beskriver hvordan han fôr opp til himmelen i en ildvogn (2. Kong 2,11). At jødefolket lengtet etter Messias i sine hjerter, kommer til uttrykk i at de ventet på den historiske profet Elia. De ventet først og fremst på Elia fordi de ikke kunne forutsi når Messias ville komme. I Det gamle testamente finnes derimot en helt klar profeti om at Elia måtte vende tilbake fra himmelen før Messias’ komme.
Det var under slike omstendigheter Jesus sto fram og forkynte at han selv var Messias. Slik jødefolket på den tiden så det, var det ikke til å unngå at de oppfattet det som falsk lære at Jesus fra Nasaret var Messias. De hadde ikke hørt ett ord om Elia. At en som for dem kun var en ung mann fra Nasaret, erklærte at han var Guds sønn, kunne ikke bety annet enn at han var en løgner.
Når så Jesu disipler gikk ut blant folket og vitnet om at Jesus, deres lærer, var Guds sønn, da spurte jødefolket dem snart hvor den forventede Elia befant seg. Jesu disipler tok dette spørsmålet opp med Jesus og spurte ham rett ut: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?» (Matt 17,10). Jesus svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sier dere at Elia allerede er kommet, men de ville ikke vite av ham og gjorde med ham som de selv ville […] Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem» (Matt 17,10-13).
Jesus forsto betydningen av de skriftlærdes spørsmål og svarte at døperen Johannes var Elias annet komme. Jesu egne disipler hadde ingen vansker med å godta denne forklaringen, men var det like lett for jødefolket å akseptere den? Døperen Johannes kom ikke fra himmelen, og han hadde før benektet at han var Elia (Joh 1,21). Fordi Jesus visste at folket ikke var villig til å akseptere hans vitnesbyrd om Elia, sa han: «Om dere vil tro det, han er den Elia som skal komme» (Matt 11,14).
Jesus utpekte døperen Johannes og sa at nettopp han var den Elia jødefolket lenge hadde ventet på. Døperen Johannes hadde allerede benektet dette og kastet derfor bort en utrolig mulighet. Han ble nå hovedårsaken til at mange trodde det stikk motsatte av hva Jesus sa.
Hvem skulle så folket tro på og innrette seg etter? Det måtte nødvendigvis bero på hvordan disse to fortonet seg for jødefolket på den tiden.
La oss først se på hvilket inntrykk Jesus gjorde. Han var en ukjent ung mann, som hadde vokst opp i et fattig tømmermannshjem, og som ikke hadde noen religiøs karriere å vise til. Likevel ga Jesus seg selv tittelen «herre over sabbaten» (Matt 12,1-8). Han hadde et rykte på seg at han ville oppheve loven (Matt 5,17). Han var venn med tollere og syndere og spiste og drakk til og med sammen med dem, de laveste i samfunnet. Han var kjent som en storeter og vindrikker (Matt 11,19). Jesus ga seg selv samme status som Gud (Joh 14,9-11) og sa til folket at de måtte elske ham mer enn alle andre (Matt 10,37). Derfor anklaget og kritiserte de jødiske lederne ham og hevdet at han var besatt og sto i ledtog med Beelsebul, høvdingen over de onde ånder (Matt 12,24).
Hvordan tok så døperen Johannes seg ut i jødefolkets øyne? Han hørte til en fremstående familie og var sønn av en yppersteprest. Han ble landsberømt for miraklene som skjedde rundt ham, fra han ble unnfanget til etter hans fødsel (Luk 1,5-80). Da han ble eldre, levde han av gresshopper og honning i ørkenen. Hans asketiske trosliv, som folket så på som et lysende eksempel, var så enestående at folk flest, ja til og med yppersteprestene, spurte seg om han var Messias (Luk 3,15; Joh 1,20).
Under disse omstendighetene kunne ikke folk annet enn å tro på døperen Johannes, som nektet at han var Elia. Dermed forkastet de også Jesu utsagn om at det motsatte var tilfellet, at Johannes var Elia. Av den grunn så de på Jesu ord som det rene oppspinn og noe han bare hadde sagt for å kunne utgi seg for å være Messias.

Les videre