Jesu korsfestelse 2017-04-04T20:49:25+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Messias’ komme og hensikten med Det annet komme

3. Guds frelsesarbeid gjennom korset

3.1. Jesu korsfestelse

Gud elsket det utvalgte folk, selve fundamentet for å motta Messias, svært høyt. Det var profetert mange ganger at Gud ville sende Messias. Gud varslet folket at de måtte «holde seg våkne» og vente på Messias. Gud forberedte til og med et stort vitne, døperen Johannes, som en forløper for Jesus. Jødefolket lengtet etter Messias med tro og overbevisning.
Selv om det utvalgte folk var så godt forberedt, forsto de likevel ikke at Jesus var Messias. Dette var en forferdelig tragedie! Guds sønn ropte ut at han var Guds sønn, men hans ord falt for døve ører. Han ble aldri forstått. Han ble stemplet som gudsbespotter og ble til slutt drept på korset. Selv de hedenske herskerne på den tiden var klar over at Jesus var uskyldig (Luk 23,14-16; Joh 18,38; Matt 27,19-23; Mark 15,10-14). De som dømte ham skyldig, var nettopp de som Gud hadde forberedt: det utvalgte jødefolket og dets religiøse ledere. Med iver tvang de Jesus til å gå korsets vei. Hvorfor gjorde de det?
Svaret de kristne kirker har gitt til nå, er at Jesu død på korset skjedde i overensstemmelse med Guds opprinnelige, forutbestemte plan. Nei, det gjorde det ikke! Å korsfeste Jesus var en alvorlig feilgjerning! Jesu korsfestelse var en følge av folkets uvitenhet om Guds frelsesplan. Det er ikke vanskelig å forstå at Guds vilje var at det utvalgte folk skulle akseptere og tro på Jesus (Joh 6,29; Luk 19,41-44; Matt 23,37; Joh 5,39-40; Joh 10,37-38) og motta frelse. Fordi jødefolket ikke forsto hvem Jesus fra Nasaret var, gjorde de narr av ham, selv da han var i ferd med å dø på korset. De ropte at de bare var villig til å tro på ham hvis han kom ned fra korset. Bibelen forklarer at «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham» (Joh 1,11). Apostelen Paulus vitnet at «Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre» (1. Kor 2,8).
Uansett hvor du er i verden, så kjenner ikke de kristne sannheten bak de historiske begivenheter som fant sted på Jesu tid. Hvis Guds hensikt med å sende sin sønn kun var at han skulle korsfestes, hvorfor brukte Gud da så mye tid på å forberede det utvalgte folk? Var ikke formålet med å forberede dem nettopp at han ville unngå å måtte utlevere sin sønn til et troløst folk?
Jesus ba i Getsemanehagen: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg! […] Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26,38-39). Jesus ba denne bønnen ikke bare én gang, men tre ganger. Selv om mange kristne tror at Jesu oppgave var å bringe frelse til menneskeheten ved å dø på korset, tolker de denne bønnen til å bety at Jesus var redd for å dø på grunn av sin egen menneskelige skrøpelighet. Er det da mulig at det var hans egen svake menneskenatur som var årsaken til at menneskehetens Frelser ba en slik bønn?
Hvis vi begynner med den første kristne martyr, Stefanus, og tar for oss alle martyrer gjennom historien, så finner vi at ikke én eneste av dem ba: «la dette beger gå meg forbi». Hvordan er det mulig å tro at Jesus var svakere enn disse martyrene? Hvis selve hensikten med hans komme var å frelse hele menneskeheten ved å dø på korset, er det helt meningsløst å be om å få slippe unna.
        Denne bønnen til Jesus var ikke noen egoistisk bønn fordi han i sitt hjerte var redd for å dø. Hvis korsfestelsen hadde vært den eneste måte Jesus kunne frelse menneskeheten på, ville han med glede ha dødd tusenvis av ganger på korset. Jesus gikk gjennom ulidelige kvaler og var fullstendig fylt av et inderlig ønske om å oppfylle Messias’ oppgave, som var å oppfylle Guds skapelseshensikt her på jorden. Han led de forferdeligste kvaler fordi han følte Guds han [2] , forårsaket av at den primære (opprinnelige) frelsesplanen måtte utsettes og nå ikke kunne oppfylles før ved Gjenkomsten. Jesus led også forferdelig fordi han forutså sine disiplers og de kristnes lidelser og martyrdom. Hvis han ble korsfestet, måtte også de gå en vei full av lidelse. Han følte også en dyp indre uro og bekymring når han tenkte på den lidelseshistorien som ventet jødefolket hvis de forkastet ham. Med alt dette i sinnet, under håpløse omstendigheter, ba Jesus en siste desperat bønn til Gud der i Getsemanehagen. Han ba Gud gjentatte ganger om å vise ham en vei, slik at han kunne forbli her på jorden og fullføre sin oppgave og overvinne det utvalgte folks problemer med å tro på ham.
Hvis Jesu død på korset var hele hensikten med hans komme, er det umulig å forklare Jesu ord til Judas: «men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det menneske om han aldri var født» (Matt 26,24). Hvordan kan vi da forklare Jesu rop på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Hvis Guds hensikt var ene og alene at Jesus kom for å bli korsfestet, da skulle Jesus ha følt oppriktig glede og tilfredshet mens han hang på korset.

Les videre

Fotnoter:

2) «Han» er et koreansk uttrykk, som i denne sammenheng kan oversettes med «Guds frustrerte og lidende foreldrehjerte fordi hans brennende håp for sin egen sønn, som han elsket så høyt, ikke kunne oppfylles» (Se God’s Heart of Han; Not Resentment, en preken av Rev. Zin-moon Kim, 24. juni 1990, fra april-utgaven 1991 (side 7) av Unification News, utgitt av HSA-UWC, 4 West 43rd Street, New York, NY 10036, USA.
I prekenen The Heart of Heaven in Relation to Elijah fra boken Sermons of the Reverend Sun Myung Moon, Volume 6 (side 25), utgitt av HSA Publications, New York, USA, 1996, blir uttrykket oversatt som «a subject’s sorrowful and tearful lamentation toward the object who refuses to receive the subject’s unlimited love (suffering love). It comes into being when it is not possible to commune with the object and when there is a passive feeling of bitterness and/or an active feeling of vengefulness».