«Slangens» identitet 2017-04-05T23:48:13+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Menneskets fall

1. Syndens opprinnelse

1.2. «Slangens» identitet

I 1. Mos 3,4-5 står det at det var en slange som fristet Eva til å synde. Det kan ikke her dreie seg om en slange i bokstavelig forstand. Den symboliserer et eller annet.
I 1. Mos 3,1 og 3,4 leser vi at «slangen» var i stand til å snakke med kvinnen, og at den kjente budet Gud hadde gitt til Adam og Eva, at de ikke måtte «ta og spise frukten til godt og ondt». For at «slangen» skulle være i stand til å snakke med mennesket og kunne vite hva Guds bud dreide seg om, må den ha vært et åndelig vesen.
    Johannes’ åpenbaring 12,9 sier: «Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» Dette viser at den «gamle slange» symboliserer djevelen. Den «gamle slange» er den samme «slangen» som fristet Eva. Siden Åp 12,9 sier at «slangen» ble kastet ned fra himmelen, vet vi at «slangen» var i himmelen før den ble kastet ned. Derfor må den ha vært et åndelig vesen.
Siden vi vet at «slangen» er Satan (Åp 12,9), kan vi fastslå dens identitet ved å forstå hvem Satan er. Vi må følgelig finne ut hvem det åndelige vesen var som levde i himmelen før det syndet. Siden «slangen» opprinnelig var i Edens hage, før den ble kastet ned fra himmelen, kan vi trygt si at «slangen» opprinnelig må ha vært et vesen som Gud skapte med en god hensikt og med et håp om at det skulle bli fullkomment. For det første fantes det ikke noe vesen i Edens hage som ikke var skapt av Gud. For det andre skapte han bare gode vesener som ikke kan synde etter at de er blitt fullkomne.
Den såkalte «slangen» har onde hensikter, som er imot Gud. Fantes dette åndelige vesenet før verden ble skapt? Med unntak av det falne menneskes sinn er det ingen dualisme mellom godt og ondt i den skapte verden, som blir opprettholdt gjennom den fullkomne orden som vi ser den har. Det kan derfor umulig ha vært et ondt vesen i konflikt med Gud fra tidenes begynnelse. Hvis universet fra begynnelsen hadde vært styrt av to overhoder, ville det ha blitt ødelagt som et resultat av deres to helt motstridende hensikter. Derfor kan vi forstå at dette åndelige vesenet, som opprinnelig ble skapt for en god hensikt, falt i sin vekstperiode og ble til Satan. Dette åndelige vesenet var i stand til å snakke med mennesket og hadde evnen til å friste mennesket. Etter at dette vesenet falt og ble til Satan, var det fremdeles i stand til å påvirke menneskets sjel og ånd uavhengig av tid og sted. Satan har også evnen til å få mennesket til å føre et ondt liv. Hvilket vesen kan dette da være? Kun engler har den slags evner. Noen vil kanskje spørre om engler virkelig kan begå slike synder. Det finnes imidlertid klare bevis i Bibelen. I 2. Pet 2,4 står det faktisk: «For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen.» Her kan vi klart se at engler kan synde, og at de gjør det også. I Åp 12,7-9 ser vi at «slangen» ledet de englene som var på hans side. Det viser at «slangen» i virkeligheten var en leder for engler, en erkeengel. Hva slags synd var det så engelen begikk?

Les videre