Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Menneskets fall/Hensikten med å gi budet og perioden da budet var nødvendig
Hensikten med å gi budet og perioden da budet var nødvendig 2017-04-07T00:19:39+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Menneskets fall

3. Hvordan muligheten for menneskets fall eksisterte i vekstperioden

3.2. Hensikten med å gi budet og perioden da budet var nødvendig

    Kjærlighet er som nevnt en sterkere kraft enn Guds prinsipper. Derfor er det alltid mulig å falle på grunn av uprinsipiell kjærlighet i vekstperioden. Hvordan kan det forhindres? Når kraften fra uprinsipiell kjærlighet begynner å virke i den perioden hvor en person fremdeles er ufullkommen, og ikke under Guds direkte kjærlighetsherredømme, kan vedkommende falle. For å forhindre det, ga Gud mennesket budet om «ikke å spise av frukten til godt og ondt». Så lenge de første menneskene hadde tro og holdt budet, ville de ikke ha opprettet noe felles grunnlag [7] med erkeengelen. Følgelig ville ikke kraften fra uprinsipiell kjærlighet ha oppstått. De holdt imidlertid ikke fast ved sin tro og budet, men opprettet i stedet et felles grunnlag med erkeengelen og hadde et gi-og-få-forhold med ham. Derfor fikk kraften fra forbudt kjærlighet dem til å avvike fra Guds prinsippers spor.
Gud hadde gitt en viss betingelse til de første menneskene. Den besto i å tro på og holde budet om «ikke å spise». Hvor lenge var det så nødvendig å oppfylle denne betingelsen? Etter at Adam og Eva var blitt fullkomne, skulle de ha inngått et horisontalt kjærlighetsforhold som ektemann og hustru, sentrert om Gud. Slik kjærlighet er absolutt og kan ikke gå i stykker. Derfor finnes det ingen kraft som kan ødelegge den. Etter at Adam og Eva ville ha nådd fullkommenhet, kunne de aldri ha falt. Kraften fra erkeengelens kjærlighet ligger på et lavere plan og kan ikke invadere et fullkomment ektepars kjærlighet. Derfor behøvde Adam og Eva kun å holde Guds bud om «ikke å spise» så lenge de fremdeles var ufullkomne, i sin vekstperiode.

Les videre

Fotnoter:

7) Se 1. kapittel, Skapelsesprinsippene, seksjon 2.3.1., Opprinnelse-deling-forening-prosessen. Enhetsprinsippene forklarer hvordan et felles grunnlag først må opprettes før et gi-og-få-forhold kan utvikles. Et felles grunnlag (felles, tosidig basis), stadiet før gi-og-få, blir mulig, og kan dannes, når den initierende og den responderende part begge legger vekt på helhetens hensikt i stedet for sine individuelle hensikter.