Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Kristologi/Verdien til et menneske som har oppfylt skapelseshensikten
Verdien til et menneske som har oppfylt skapelseshensikten 2017-04-07T21:59:53+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Kristologi

1. Verdien til et menneske som har oppfylt skapelseshensikten

Vi skal nå se på verdien til et menneske som har oppfylt skapelseshensikten, eller den verdi Adam ville ha fått hvis han hadde oppnådd fullkommenhet. La oss forsøke å vurdere dette fra forskjellige synsvinkler.
        Hvis vi først tar utgangspunkt i et fullkomment individs forhold til Gud, hvilken verdi finner vi da at han eller hun har? Ifølge Skapelsesprinsippene er vi skapt til å ligne den usynlige Gud. Vi er skapt i hans bilde, som hans barn, dvs som Guds konkrete responderende partnere. Når et menneske oppfyller skapelseshensikten, blir det et Guds «legeme» eller Guds «tempel». Dermed blir en slik person en bolig for Guds ånd (1.Kor 3,16). Han eller hun får automatisk en guddommelig natur og blir ett med Guds hjerte. Hvis vi oppnår dette, blir vi sanne mennesker, som er blitt fullkomne, som vår himmelske Far er fullkommen, slik Jesus uttrykte det (Matt 5,48) [1]. Derfor er et fullkomment, sant individ, som oppfyller skapelseshensikten, et synlig, levende uttrykk for (legemliggjørelse av) Gud. Som Guds sønn eller datter har man dermed guddommelig verdi.
        En annen synsvinkel er å studere et fullkomment menneskes verdi med utgangspunkt i dets forhold til sine medmennesker. Ifølge Skapelsesprinsippene er selve hensikten med å skape mennesket at Gud vil oppleve glede og fryd gjennom oss. Derfor er hver og en av oss Guds synlige, konkrete responderende partner med en natur som er et uttrykk for og ligner på den initierende partners, Guds, karakteristiske natur. Slik er det på den ene side universelle sider ved menneskets natur, aspekter vi finner hos alle mennesker. Disse universelle egenskapene er uttrykk for de «universelle» aspekter ved Guds natur [2]. På den annen side er hver og en av oss også uttrykk for og ligner på visse «individuelle» aspekter ved Skaperens natur [3]. Derfor finnes det ikke to individer med nøyaktig samme karakter og utseende.
Hvis det nå, eller gjennom hele menneskehetens historie, hadde eksistert to eller flere individer som var helt identiske, ville det ha vært et resultat av at Gud hadde sløst med sin skaperkraft. Fordi vi jo er skapt med en evig natur, er Guds ønske om å oppleve stimulerende glede gjennom et bestemt menneske tilstrekkelig tilfredsstilt gjennom dette ene individet. Derfor er et fullkomment menneske, som oppfyller skapelseshensikten, uansett hvem det er, et helt enestående, unikt og ikke-kopierbart vesen, uansett hvor i universet vi leter. Videre vil det heller ikke i all evighet finnes et menneske som er en helt identisk kopi av et sant, fullkomment individ, som oppfyller skapelseshensikten. Det er ikke til å komme utenom at en slik enestående, unik person også har en enestående, unik, gudgitt verdi.
        En tredje synsvinkel er å se på et fullkomment menneskes verdi med utgangspunkt i dets forhold til resten av den skapte verden. Ifølge Skapelsesprinsippene er vi skapt til å råde over den åndelige verden gjennom vårt åndelige jeg, og over den synlige, materielle verden gjennom vårt fysiske jeg. Derfor er mennesket et midtpunkt for kommunikasjon mellom disse to verdenene. Av den grunn er et fullkomment individ, som oppfyller skapelseshensikten, herre over hele den skapte verden (1. Mos 1,28). Det åndelige jeg ble skapt til å være et konkret mikrokosmos av den åndelige verden. Gud skapte det fysiske jeg til å være et konkret mikrokosmos av den synlige, materielle verden.
Derfor er et fullkomment, sant menneske, som oppfyller skapelseshensikten, på det mikrokosmiske plan en konkret syntese av den fysiske og den åndelige verden. Av den grunn er mennesket et mikrokosmos med makrokosmisk verdi. Vi leser i Matteus 16,26: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» Jesus sa disse ordene nettopp fordi vi opprinnelig er skapt til å ha en slik kosmisk verdi.

Les videre

Fotnoter:

1)  I Det Norske Bibelselskaps reviderte utgave av 1930 står det: «Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.»  I 2011-oversettelsen står det: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.» Disse versjonene av Matt 5,48 korresponderer helt med den koreanske bibeloversettelsen som Enhetsprinsippene henviser til.  De fleste engelsk-språklige bibelutgaver bruker også oversettelser som er nær opp til 1930-utgaven.  I The King James Version står det: «Be ye therefore perfect, even as your Father which is in heaven is perfect.»  I Revised Standard Version leser vi: «You, therefore, must be perfect, as your heavenly Father is perfect.»

2)  Begrepet «universelle» aspekter ved Guds natur blir mer utførlig forklart i Essentials of Unification Thought av dr. Sang-hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992.  Den opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre form er «universelle» aspekter ved Guds natur, på samme måte som den opprinnelige positivitet og opprinnelige negativitet er det. Disse aspektene er kalt «universelle» aspekter fordi de forekommer universelt, i alle skapte vesener. Se Essentials of Unification Thought, s 14.

3)  Begrepet «individuelle» aspekter ved Guds natur blir forklart i Essentials of Unification Thought av dr. Sang-hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992.  Dr. Lee forklarer at de «individuelle» aspekter ved Guds natur er «årsak» overfor de individuelle egenskapene, eller unike trekk, hos hvert skapt vesen. Hvert enkeltmenneskes unike ansiktstrekk, fysiske utseende og personlighet er eksempler på slike individuelle egenskaper. Se s 14-16 i Essentials of Unification Thought.