Jesus og det fullkomne menneske 2017-04-07T22:12:43+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Kristologi

2. Jesus og et menneske som oppfyller skapelseshensikten

2.1. Jesus og det fullkomne menneske

     Som det ble forklart i Menneskets fall, ville Adam ha blitt nettopp det «livets tre» som er nevnt i 1. Mos 2,9, dersom han var blitt en fullkommen mann, som oppfylte skapelsesidealet. Dermed ville alle hans etterkommere også ha blitt «livstrær». Fordi Adam imidlertid falt, ble hans vei frem til «livstre-idealet» stengt (1. Mos 3,24). Derfor har det bare vært et håp for det falne menneske å bli gjenoppreist som dette «livstreet» (Ordsp 13,12; Åp 22,14).
Bibelen sier om det falne menneske at selv om det er levende i navnet, er det i virkeligheten et falskt «livstre» og dødt (Åp 3,1). Derfor kan vi falne mennesker ikke bli gjenoppreist som «livstrær» av egen kraft. Av den grunn er det ingen annen utvei enn at en mann som har oppfylt skapelsesidealet, må komme, og at han, som et sant «livstre», må gi oss en «podekvist» [4]. Det er dermed ingen annen enn Messias som kommer som «livets tre» (Åp 22,14). «Livets tre» i Edens hage er et symbol for det ideal som Gud lengtet etter: den fullkomne Adam. Jesus er også beskrevet som et «livstre». Derfor kan vi forstå at de to er identiske hvis vi tar utgangspunkt i at de begge er menn som oppfyller, eller skulle ha oppfylt, skapelsesidealet.
        Er Jesus da et menneske? Ja, det er han. Han kom som et eksempel på et sant individ, som oppfyller skapelsesidealet. Det falne menneskes verdi kan ikke sammenlignes med verdien av ham som kom som en sann person, og som var det vi opprinnelig var skapt til å være. Som nevnt ovenfor er et sant individ, som oppfyller skapelseshensikten, et vesen som er et synlig uttrykk for Gud. Det er fullkomment, som Gud er fullkommen, og er et vesen med guddommelig verdi. Dessuten er et fullkomment, sant menneske også et enestående, unikt, ikke-kopierbart vesen. Som skapelsens herre, som har herredømme over de to verdener som det store makrokosmos består av [5], har han eller hun kosmisk verdi. Jesus kom som et sant individ med nettopp en slik verdi.
Enhetsprinsippene avviser ikke helt og fullt den tradisjonelle tro mange har, at Jesus er Gud. Grunnen er at et fullkomment, sant menneske er ett med Gud. Når Enhetsprinsippene videre hevder at Jesus er en sann person, blir hans verdi av den grunn ikke på noen måte mindre. Hvis vi imidlertid forstår verdien til et menneske som er fullkomment, slik vi opprinnelig var skapt til å være, så ser vi at den er helt lik den verdi Jesus har. Hadde den første mann og kvinne ikke falt, men i stedet blitt individer med en slik verdi, ville Jesu komme faktisk ikke ha vært nødvendig.
Hvis vi tror at Jesus, som kom som et individ som oppfyller skapelsesidealet, har samme verdi som et fallent menneske, begår vi en stor feil. Jesus kom som en sann person. La oss se på det bibelske grunnlaget for å hevde dette (uthevelse tilføyet):

«For det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus» (1. Tim 2,5).

«Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskets ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet» (Rom 5,19).

«Fordi døden kom ved et menneske (Adam), er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske (Jesus)» (1. Kor 15,21).

«For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann.
Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde» (Apg 17,31).

Disse skriftstedene viser at Jesus tydeligvis kom som et menneske. I tillegg omtaler Jesus seg selv som Menneskesønnen forskjellige steder i Bibelen (f.eks. Luk 17,26; Luk 18,8).

Les videre

Fotnoter:

4) Som allerede forklart i 2. kapittel, Menneskets fall, seksjon 1.1.1., Livets tre, mistet Adams liv sin gudgitte (opprinnelige) hensikt, og han ble et falskt «livstre». Av den grunn fikk han etterkommere som også var falske «livstrær». Et sant «livstre» må derfor komme og opprette Guds rike på jorden ved at hele menneskeheten gjennom en «innpodningsprosess» blir en «hage» med «livstrær». Gud sender Messias som et sant «livstre» for å gi «podekvist» til det falne menneske, som er et falskt «livstre». I Det Norske Bibelselskaps Forlags reviderte oversettelse av 1930 er Paulus inne på noe av det samme: «Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme» (Rom 11,17). 2011-utgaven har denne versjonen: «Noen av greinene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.» I Revised Standard Version står det: «But if some of the branches were broken off, and you, a wild olive shoot, were grafted in their place to share the richness of the olive tree». The Jerusalem Bible uttrykker dette slik: «No doubt some of the branches have been cut off, and, like shoots of wild olive, you have been grafted among the rest to share with them the rich sap provided by the olive tree itself». En korrekt forståelse av denne innpodningsprosessen må være at det ikke er det sanne oljetreet som beskjæres og blir gitt en podekvist. Tvert imot er det de falske oljetrærne som må beskjæres. Vi kan da bli sanne «oljetrær» ved at vi blir gitt «podekvist» fra det sanne «oljetreet».

5) Ordet makrokosmos, slik det er brukt her, omfatter både den fysiske og den åndelige verden.