Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Jesu rolle/Fundamentet for Messias på det åndelige plan
Fundamentet for Messias på det åndelige plan 2017-01-11T19:57:00+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

3. Hvordan det tredje forsøket på å «gjenoppreise» et globalt «Kanaan» forløp

3.1. Hvordan den åndelige fasen i gjenoppreisningen av et globalt «Kanaan» forløp

3.1.3.  Fundamentet for Messias på det åndelige plan

Naturligvis ønsker Gud at fundamentet for Messias skal være et fundament som gjør det mulig for Guds sønn å bringe både åndelig og fysisk frelse. Ved å påta seg den oppgaven som egentlig en åndelig døperen-Johannes-figur skulle ha utført, var det imidlertid bare mulig for den oppstandne Jesus å gjenoppreise et fundament for Messias på det åndelige plan, dvs. at trosfundamentet såvel som det substansielle fundamentet bare lot seg opprette åndelig.
Å påta seg oppgaven til en åndelig døperen-Johannes-figur var ikke Jesu opprinnelige (primære) oppgave. Likevel var det først når han hadde fullført denne oppgaven, at han ville ha det nødvendige fundament på det åndelige plan for å kunne ta fatt på sin høyere, messianske oppgave. For å kunne stå som Messias på det åndelige plan måtte det med andre ord være et fundament for Messias på det åndelige plan. Jesu fysiske jeg ble utlevert som det offer som utgjorde den nødvendige betingelsen som Satan krevde. I vederlag lyktes det derfor, i samsvar med prinsippet om gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen, å opprette en gjenoppreist oppstandelsens sfære. Denne er helt fri for betingelser som gjør det mulig for Satan å komme med sine anklager. Derfor er det umulig for Satan å invadere trosfundamentet som den oppstandne Jesus opprettet åndelig. Satan kan heller ikke åndelig invadere det substansielle fundamentet som blir dannet på det åndelige plan når man tror på Jesus og gir sitt liv for ham. Fundamentet for Messias på det åndelige plan er derfor en sfære som åndelig sett er uinntakelig for Satan.
Messias’ rolle er først og fremst en Sann fars rolle. Den oppstandne Jesus ble en åndelig Sann far ved å gjenoppreise Den hellige ånd. Da Den hellige ånd kom (se Apg 2), kom hun som en åndelig sann mor. Ved å tro på den oppstandne Jesus, den åndelige Sanne far, og Den hellige ånd, den åndelige Sanne mor, kan vi motta åndelig frelse (Joh 3,16) gjennom en «innpodningsprosess» [4] på det åndelige plan.
Åndelig frelse betyr imidlertid at vi bare blir gjenoppreist som Guds åndelige barn. Det vil si at bare et åndelig «Kanaan» er blitt etablert. De troende kan derfor bare høste fordelene som følger med gjenoppreisningen av et åndelig, ikke fysisk, «Kanaan». Deres fysiske jeg blir fortsatt invadert av Satan på samme måte som mellommannen mellom Gud og menneske, Jesus, fikk sitt fysiske jeg invadert av Satan. Av den grunn er arvesynden forblitt innen menneskets fysiske jeg (Rom 7,25). Derfor må Messias’ annet komme finne sted for å gjenoppreise et konkret Kanaan for å gi fullkommen frelse, som gjenoppreiser mennesket både åndelig og fysisk som Guds sanne barn.
Sentrert om Moses gikk israelsfolket bare åndelig inn i Kanaan. Sentrert om Josva gikk den andre generasjonen av israelitter rent konkret inn i Kanaan, slik det ble forklart i kapittelet om Moses. På samme vis var Jesus sentrum i Guds arbeid for å fremme gjenoppreisningen av et åndelig globalt «Kanaan». Gjenkomstens Herre derimot må fullstendig gjenoppreise et konkret globalt «Kanaan». Fullkommen frelse vil bli realisert sentrert om Gjenkomstens Herre, når han oppretter Guds rike på jorden, dvs. når skapelseshensikten blir realisert.

Les videre

Fotnoter:

4) Som allerede forklart i 2. kapittel, Menneskets fall, seksjon 1.1.1., Livets tre, mistet Adams liv sin gudgitte (opprinnelige) hensikt, og han ble et falskt «livstre». Av den grunn fikk han etterkommere som også var falske «livstrær». Et sant «livstre» må derfor komme og opprette Guds rike på jorden ved at hele menneskeheten gjennom en «innpodningsprosess» blir en «hage» med «livstrær». Gud sender Messias som et sant «livstre» for å gi «podekvist» til det falne menneske, som er et falskt «livstre». I Det Norske Bibelselskaps Forlags reviderte oversettelse av 1930 er Paulus inne på noe av det samme: «Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme» (Rom 11,17). 2011-utgaven har denne versjonen: «Noen av greinene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.» I Revised Standard Version står det: «But if some of the branches were broken off, and you, a wild olive shoot, were grafted in their place to share the richness of the olive tree». The Jerusalem Bible uttrykker dette slik: «No doubt some of the branches have been cut off, and, like shoots of wild olive, you have been grafted among the rest to share with them the rich sap provided by the olive tree itself». En korrekt forståelse av denne innpodningsprosessen må være at det ikke er det sanne oljetreet som beskjæres og blir gitt en podekvist. Tvert imot er det de falske oljetrærne som må beskjæres. Vi kan da bli sanne «oljetrær» ved at vi blir gitt «podekvist» fra det sanne «oljetreet».