Den andre fristelsen 2017-01-11T19:54:47+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

2. Hvordan det andre forsøket på å «gjenoppreise» et globalt «Kanaan» forløp

2.1. Trosfundamentet

2.1.2. Hva betingelsen for å gjenopprette trosfundamentet besto i

2.1.2.2. Satans tre fristelser

2.1.2.2.2.  Den andre fristelsen

I den andre fristelsen førte Satan Jesus opp på det høyeste punktet [3] på templet og sa til ham: «Er du Guds sønn, så kast deg ned herfra!» (Matt 4,6). Jesus kalte seg selv «tempelet» (Joh 2,19-21), og ifølge Paulus er de troende også Guds «tempel» (1. Kor 3,16). I 1. Kor 12,27 står det: «Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer». Dermed kan vi se på Jesus som «hovedtemplet» og de troende som «tempelfilialer».
At Satan stilte Jesus på det høyeste punktet på templet betyr at Satan var nødt til å anerkjenne at Jesus sto i en posisjon som «tempelets herre», ettersom Jesus hadde overvunnet den første fristelsen. Satan oppfordret ikke Jesus til å kaste seg ned fra tempelet for å prøve hans evne til å gjøre underverker, men for å friste ham til å gi opp sin posisjon der han var anerkjent som «tempelets herre». Han fristet Jesus til å kaste seg ned og bli som et fallent menneske, slik at han ikke lenger ville være i stand til å gjenoppreise mennesker til å bli «tempelfilialer». Hvis Jesus, som kom som «den andre Adam», hadde falt for denne fristelsen, ville det ha medført at Satan hadde fortsatt å være herre i stedet for Jesus, på samme måte som Satan tok herredømme over verden, som dens falske herre (2 Kor 4,4; Joh 12,31), idet han fikk Adam til å falle.
Da svarte Jesus: «Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve» (Matt 4,7). Satan er en fallen engel. Gud skapte mennesket for å ha herredømme over englene. Derfor var det meningen at en fallen engel helt naturlig skulle stå under Jesu herredømme. Selv om Satan midlertidig har greid å ta herredømme over verden, som dens falske herre, utgjorde hans forsøk på å ta fra Jesus posisjonen som «tempelets herre» likevel en handling som var imot Guds prinsipper. Satan, en fallen engel, skulle derfor ikke ha forsøkt å friste Gud.
      I og med at Jesus allerede hadde overvunnet den første fristelsen, hadde han gjenoppreist sin egen posisjon, slik at han igjen kunne stå som et sant individ. Således var han blitt et sant «tempel», dvs. et Guds «legeme». Ved derfor å friste Jesus, stilte Satan seg i en posisjon som innebar at han også fristet Gud. Da Jesus svarte, tok han følgelig Satan i skole og refset ham for hans handling, som gikk imot Guds prinsipper. Det betydde at han ba Satan fjerne seg og slutte å friste Jesus, som representerte Gud, og som var Guds sanne sønn.
Jesus var menneskehetens «hovedtempel» og var kommet som dens Sanne far. Ved å overvinne den andre fristelsen, ble en betingelse opprettet for å kunne gjenoppreise alle troende til å bli «tempelfilialer», dvs. Guds barn. Dermed opprettet Jesus fundamentet for å gjenoppreise Guds andre velsignelse til mennesket. Dette representerte det andre stadiet for å realisere Guds hensikt med å skape.

Les videre

Fotnoter:

3)  I Det Norske Bibelselskaps reviderte utgave av 1930 står det: «Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde» (Matt 4,5). Denne versjonen av Matt 4,5 korresponderer helt med den koreanske bibeloversettelsen som Enhetsprinsippene henviser til.  De fleste engelsk-språklige Bibel-utgaver bruker også uttrykk som tilsvarer tinden på templet.  I The King James Version, Revised Standard Version og New American Standard Bible står det: «pinnacle of the temple». I den norske bibeloversettelsen fra 2011 står det for øvrig: «Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren».