Hovedårsaken til historiens utvikling 2017-04-13T12:18:52+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene

1. Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien

1.3. Hovedårsaken til historiens utvikling

Hva er da drivkraften bak historiens utvikling? Når vi sier at menneskehetens historie er et uttrykk for at Gud utfører sitt målbevisste arbeid, betyr det da at alt kun skjer i samsvar med Guds plan og styre? Hvis historiens mål er å gjenoppreise skapelseshensikten, fører da konfliktene mellom det gode og det onde automatisk, og på en naturlig måte, til en utvikling mot denne hensikt? Hvis det er slik, hvordan kan vi da forklare de mange urettferdigheter og tragedier gjennom historien, som gode menneskers lidelser og den økende innflytelse synd og ondskap har fått? Det er umulig å forestille seg at slikt er resultater av den gode, allvitende og allmektige Guds arbeid.
      I begynnelsen ga Gud den første mann og den første kvinne et bud som de selv var ansvarlige for å holde for å bli fullkomne [1]. Ifølge Skapelsesprinsippene blir ikke Guds skapelseshensikt oppfylt gjennom Guds omsorg og kraft alene. Mennesket må også utføre sin del av ansvaret, selv om den er svært liten. For derfor å gjenoppreise den tapte hensikten med å skape er Guds kraft og arbeid ikke nok. Det er også absolutt nødvendig at mennesket oppfyller sitt ansvar.
      Mennesket kan imidlertid enten lykkes i å oppfylle sitt ansvar eller mislykkes. Hvis en person greier å fullføre sin del av ansvaret, kommer Guds vilje til uttrykk i historien gjennom det individet. Guds arbeid blir da utført på en konkret måte, og gjenoppreisningsarbeidet blir drevet fremover og kan utvikle seg. Hvis imidlertid mennesket ikke oppfyller sitt ansvar, så får det arbeid som Gud håpet å utføre gjennom dette mennesket, et tilbakeslag, og i stedet er det Satans vilje som kommer til uttrykk i historien. På denne måten har vi muligheten til enten å gjøre Gud glad ved å oppfylle vårt ansvar, eller få ham til å føle seg ulykkelig, dersom vi ikke greier å utføre vår del av ansvaret.
Menneskehetens historie ser ut til å være en historie full av synd og ondskap, som hele tiden gjentar seg. Samtidig lar det seg ikke gjøre for Gud å gjenoppreise en god verden øyeblikkelig. Grunnen er ikke at Gud er udugelig, eller at han ikke er absolutt. Tvert imot er det mennesket som har feilet i å oppfylle sin del av ansvaret for at planen bak Guds arbeid opp gjennom historien skal bli realisert.
Fordi Gud er absolutt, evig og allmektig, er også hans hensikt med å skape absolutt. Det samme kan vi si om hensikten med gjenoppreisningsarbeidet gjennom historien. Guds plan med gjenoppreisningsarbeidet må oppfylles, uansett hva som skjer (Jes 46,11). Når derfor en person som utfører Guds vilje, ikke oppfyller sitt ansvar, forbereder Gud på nytt, etter et visst tidsrom, et lignende fundament og tilsvarende betingelser. Gud må også igjen prøve å finne en person som han kan overlate ansvaret til, for å utføre sin vilje. Dette er grunnen til at lignende begivenheter og foreteelser gjentar seg i Guds arbeid opp gjennom historien, selv etter tidsrom på to tusen eller fire tusen år. Derfor forekommer lignende begivenheter og tidsperioder gjentatte ganger. Vi kaller dette parallellitet mellom tidsaldre [2] i gjenoppreisningshistorien.

Les videre

Fotnoter:

1)  I Bibelselskapets 2005-oversettelse står det: «Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.» I Det Norske Bibelselskaps reviderte oversettelse av 1930 leser vi: «Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.»  Disse versjonene av Matt 5,48 korresponderer helt med den koreanske bibeloversettelsen som Enhetsprinsippene henviser til.  De fleste engelskspråklige bibelutgaver bruker også oversettelser som ligger nær opp til de norske 2005- og 1930-utgavene.  I The King James Version står det: «Be ye therefore perfect, even as your Father which is in heaven is perfect.»   I Revised Standard Version leser vi: «You, therefore, must be perfect, as your heavenly Father is perfect.»

2)  For en fullstendig forklaring, se 14. kapittel, De parallelle tidsaldre i gjenoppreisningshistorien.