Gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen 2017-04-14T05:20:09+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene

2. Prinsippene som  gjenoppreisning er basert på

2.2. Gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen

Hva slags vei er da denne «gjenoppreisningens vei» vi må følge inntil vi mottar Messias? Med andre ord, hva er de grunnleggende prinsipper i Guds gjenoppreisningsarbeid før han sender Messias? Disse spørsmålene kan besvares når vi forstår hva slags grunnlag som må forberedes for Messias. Siden Messias kommer som den andre Adam (1. Kor 15,45), kan han ikke stå fram på et hvilket som helst tidspunkt. Han kan bare komme når mennesket er blitt gjenoppreist til det nivå det hadde nådd like før syndefallet, det vil si fullførelsesnivået i vekststadiet. Messias’ komme kan først finne sted når det finnes et fundament han kan stå på i den opprinnelige syndfrie Adams posisjon. Det falne menneske kan imidlertid ikke nå fullførelsesnivået i vekststadiet bare av egen kraft, fordi det har arvesynd (opprinnelig synd).
Derfor arbeider Gud for å få det falne menneske til å opprette visse betingelser for å gjøre noe godt igjen [7], som gjør at mennesket kan betraktes som å være formelt gjenoppreist til dette nivået. På dette grunnlaget legger Gud forholdene til rette for å sende Messias. Gjenoppreisningsplanen som Gud arbeider for å realisere før Messias’ komme, kan derfor kort sagt sies å bestå i at mennesket ved å gjøre godt igjen gjenoppreiser et fundament som Messias kan komme på. Å opprette et slikt grunnlag er følgelig også ansvaret til mennesket som befinner seg på «gjenoppreisningens vei».
Hva betyr gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen? For å gjenoppreise noe, uansett hva det er, til dets opprinnelige posisjon eller tilstand, må visse nødvendige betingelser bli lagt. Opprettelsen av slike betingelser kaller vi tang gam [8].
På grunn av syndefallet mistet mennesket den opprinnelige posisjon og tilstand det var skapt for. For å gjenoppreise det som gikk tapt, må mennesket opprette visse nødvendige betingelser. Når det falne menneske legger betingelser for å vende tilbake til den posisjon og tilstand det var tiltenkt fra begynnelsen av, kalles det gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen. De betingelser som blir lagt for at slik gjenoppreisning skal finne sted, kaller vi betingelser for å gjøre godt igjen. Når slike betingelser blir opprettet, kan Guds gjenoppreisningsarbeid utvikle seg, slik at mennesket kan bli gjenoppreist til å bli hva det er skapt til å være. Vi kaller dette Guds frelsesplan basert på gjenoppreisning ved å gjøre godt igjen.
      Hvor «store» betingelser for å gjøre noe godt igjen må vi da legge? Som vi skal vise nedenfor, kan vi nevne tre former for slike betingelser.
1. Av og til består betingelsen for å gjøre noe godt igjen i å gjøre det godt igjen med noe helt identisk, slik det blir beskrevet i 2. Mos 21,23-25: «Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme.» Det betyr at noe blir gjenoppreist til sin opprinnelige tilstand ved at man oppretter en betingelse av samme verdi som dette noe hadde før dets opprinnelige posisjon eller tilstand gikk tapt.
2. Vi finner ofte tilfeller der betingelsen for å gjøre noe godt igjen består i å gjøre det godt igjen med noe mindre. Det betyr at noe blir gjenoppreist til sin opprinnelige tilstand ved at vi legger en betingelse for å gjøre det godt igjen som har mindre verdi enn hva dette noe hadde i sin opprinnelige posisjon eller forfatning. Et godt eksempel er at vi gjennom Jesu oppstandelse kan høste akkurat de samme store fordeler av frelse som ham. Han måtte imidlertid gi sitt liv for å oppnå en slik frelse. Vi trenger bare å oppfylle en uhyre liten betingelse for å gjøre godt igjen, nemlig å tro på løskjøpelse gjennom korset. Andre eksempler på betingelser for å gjøre noe godt igjen med en mindre verdi er dåp og nattverd.
3. I visse situasjoner består betingelsen for å gjøre noe godt igjen i å gjøre det godt igjen noe med noe større. Dette er tilfelle når vi feiler i å oppfylle en betingelse for å gjøre noe godt igjen av mindre verdi. Da må vi nok en gang forsøke å gjenoppreise den opprinnelige tilstanden, denne gangen ved å legge en betingelse for å gjøre godt igjen av større verdi. Da for eksempel israelittenes førti dagers speiding i Kanaan på Mose tid ikke ble fullført i samsvar med Guds vilje, ble de gitt en større godtgjørelsesbetingelse. Én dag ble regnet som ett år, slik at israelittene måtte vandre omkring i ørkenen i førti år (4. Mos 14,34).
La oss så prøve å forstå hvordan vi må gå fram for å opprette en betingelse for å gjøre noe godt igjen. Uansett hva det gjelder: For å gjenoppreise noe som har mistet sin opprinnelige posisjon eller tilstand, kan dette bare skje ved å legge en betingelse for å gjøre det godt igjen som representerer den motsatte prosessen av den utviklingen som førte til at den opprinnelige tilstand gikk tapt. Fordi den første mann og kvinne feilet i å oppfylle sitt ansvar, og falt, har deres etterkommere, som falne mennesker, måttet ta ansvaret for å opprette betingelser for å gjøre godt igjen langs «gjenoppreisningens vei».

Les videre

Fotnoter:

7)  Dette begrepet vil bli forklart nedenfor.

8)  «Tang gam» er et koreansk uttrykk som blir brukt med en spesiell betydning i Enhetsprinsippene. I New World Concise Korean-English Dictionary er tang gam oversatt med «write-off (avskrivning)» eller «cancellation (sletting, strykning)». I Enhetsprinsippene er «tang gam» blitt oversatt til engelsk som «indemnity» og til norsk som «å gjøre godt igjen» eller «godtgjørelse». Det har vært vanskelig å finne en passende oversettelse for «tang gam» i den betydning Enhetsprinsippene bruker ordet. «Indemnity» betyr «skadebot», «erstatning» eller «godtgjørelse». Indemnity og godtgjørelse legger begge vekt på at det er den person som har forårsaket skade, eller som har en utestående gjeld, som skal betale. Den egentlige betydning av «tang gam» derimot er at den person som man har påført skade, eller skylder penger, viser velvilje, nåde eller tilgivelse. Han vet at vedkommende som må betale erstatning eller tilbakebetale en gjeld, ikke er i stand til det. Selv om han eller hun selger alle sine eiendeler og skraper sammen alt de eier, så er dette langtfra nok. Derfor må vi be om tilgivelse og nåde, samt at den resterende gjeld blir slettet. For at vi skal kunne be om det, må vi selvsagt bidra med alt vi er i stand til som betaling av gjelden eller erstatning for skaden. I en slik situasjon er vår indre holdning selvsagt uhyre viktig. Vi må være ydmyke og oppriktige. Hvis ikke er det liten sjanse for at vår gjeld blir strøket.
Menneskeheten er nettopp i en slik situasjon. Det er umulig for oss å betale vår gjeld til Gud, særlig når vi tenker på hvordan hans hjerte er blitt sønderknust fordi han mistet alle sine barn. I tillegg har han også måttet leve helt atskilt fra sine sønner og døtre gjennom tusener av år. For Gud har menneskehetens historie vært en historie full av lidelse. Dette er grunnen til at uttrykket «tang gam» er blitt valgt for å beskrive de betingelser mennesket må oppfylle for at gjenoppreisning skal kunne finne sted. Det er menneskets ansvar å opprette slike betingelser. Hvis alt hadde bare vært opp til Gud, ville naturligvis verden allerede ha vært gjenoppreist.
For en mer fullstendig forklaring av begrepet «tang gam» kan vi henvise til en tale av dr. Chung-hwan Kwak med tittelen «Tang Gam – The Real Meaning of Indemnity». Den ble holdt i New York, 11. april 1984 og ble utgitt i samme års juni-nummer av Today’s World , et blad for medlemmer av Enhetskirken. Bladet er utgitt av the World Mission Department of the Holy Spirit Association for the Unification of World Christianity (Enhetskirken).