Renessansen 2017-03-07T23:27:32+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Forberedelsesperioden for Messias’ annet komme

1. Reformasjonstiden

1.1.  Renessansen

Etter hvert som det kunne høste fordelene av utviklingen innen Guds gjenoppreisningsarbeid, kunne mennesket også begynne å gjenvinne sin opprinnelige natur. På det ytre plan førte menneskets søken etter sin opprinnelige natur i middelalderen til renessansen.
 Ifølge Skapelsesprinsippene ble mennesket skapt til å bli fullkomment bare hvis det av sin egen frie vilje oppfyller sitt eget ansvar. Derfor førte dets opprinnelige natur til at mennesket begynte å strebe etter frihet. Et fullkomment menneskes opprinnelige natur vil dessuten få ham eller henne til å søke etter en personlighet som ikke er avhengig av andre. I middelalderen ble imidlertid menneskets opprinnelige natur utsatt for en forferdelig undertrykkelse på grunn av samfunnsforholdene i det feudale systemet. Heller enn å søke etter indre aspekter som hjerte og kjærlighet begynte derfor mennesket i stadig større utstrekning å søke etter aspekter som frihet, personlig uavhengighet og respekt for evnen til å tenke. Dette skjedde på grunn av den opprinnelige naturs behov på det ytre plan. Denne søken fikk vind i seilene da oldtidens greske klassikere ble brakt fra Midtøsten etter korstogene [1]. Middelalderens mennesker oppdaget på denne måten at oldtidens greske ånd lignet på det som deres opprinnelige natur søkte på det ytre plan. Dermed ble Italia sentrum for en bevegelse for å gjenopplive gresk tenkning. Denne bevegelsen spredte seg raskt over hele Europa og ble etter hvert kjent som humanismen.
Renessansen begynte som en kulturell bevegelse som søkte å imitere antikkens greske ånd. Etter hvert spredte den seg imidlertid som en bevegelse som brakte reform ikke bare innen områder som politikk, økonomi og religion, men til hele samfunnet. På denne måten ble denne bevegelsen på det ytre plan den viktigste årsak til å fjerne middelalderens barrierer på en konkret måte. Samtidig ga den næring til fremveksten av det moderne samfunn.
Renessanse-bevegelsen hadde en kjerne av humanisme og representerte som sagt den opprinnelige menneskenaturs overfladiske søken på det ytre plan. Derfor kan renessansen synes å gå imot Guds fundamentale plan for å gjenoppreise menneskets ånd. Men for å gjenoppreise mennesket til fullstendig å bli et vesen som har den verdi som det opprinnelig ble skapt for å ha, er det først nødvendig med en fase der individet blir gjenoppreist til å følge det den opprinnelige menneskenaturen streber etter på det ytre plan. Etter hvert må imidlertid mennesket gjenoppreise alle aspekter som er nødvendige for at det skal gjenvinne sin opprinnelige verdi. De essensielle lengslene til menneskets opprinnelige natur, som gikk tapt gjennom syndefallet, må med andre ord realiseres. At mennesket oppnår individuell fullkommenhet ved å gjenoppreise sin ånd til å bli hva den opprinnelig skulle ha vært, betyr å gjenvinne den verdi som vi opprinnelig ble skapt for.
Renessansen ble derfor et springbrett som gjorde det mulig for Gud å utføre en religiøs reformasjon.

Les videre

Fotnoter:

1)  Korstogene var hærferder som riddere fra Vest-Europa foretok fra 1096-1254 for å erobre Palestina fra dets muslimske herskere. Det var sju større korstog og flere mindre. Inntil siste delen av 1000-tallet var pilegrimer og kjøpmenn fra Vesten blitt møtt med toleranse. Da de tyrkiske seldsjukkene tok Jerusalem i 1077, ble det imidlertid slutt på dette. Religiøs glød var motivasjonen til mange av deltakerne i korstogene, og «Gud vil det» ble deres krigsrop. Av og til var det imidlertid ren plyndrelyst som preget disse krigstoktene. Paven tok initiativet til de første fem korstogene. Det sjette (1228-29) ble ledet av den bannlyste tysk-romerske keiser Fredrik II og det sjuende (1248-54) av Ludvig IX den hellige av Frankrike. Korsfarerne kontrollerte Jerusalem fra 1099-1187 og fra 1229-44.