Første verdenskrig 2017-03-08T16:25:28+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Forberedelsesperioden for Messias’ annet komme

4. Verdenskrigene

4.2.  Første verdenskrig

Mot slutten av forberedelsesperioden for Messias’ annet komme gjennomførte Gud en kain-abel-atskillelse innen politikk, økonomi og tenkning, slik at en abel-side (Guds side) og en kain-side (Satans side) ble dannet på hvert av disse områdene. Selve kriteriet for å være på Guds side eller Satans side er om man går i samme eller motsatt retning av utviklingen innen Guds gjenoppreisningsarbeid.
Vi kan med andre ord si at de er på Guds side som handler i harmoni med den retningen Guds gjenoppreisningsarbeid utvikler seg i, selv om de bare følger denne retningen på en indirekte måte. Alle religioner befinner seg på Guds side, ettersom de tjener et godt formål. Likevel havner en religion på Satans side når den legger hindringer i veien for an annen religion med en oppgave som er viktigere for Gud. Blant religionene på Guds side har kristendommen den viktigste oppgaven innen Guds gjenoppreisningsarbeid. Den ble nemlig etablert som den sentrale religion som skulle oppfylle hensikten med alle religioner. Derfor var hovedpartnerne blant de allierte nasjoner på Guds side i første verdenskrig kristne nasjoner som Storbritannia, Frankrike, U.S.A. [41] og Russland [42]. Med unntak av sistnevnte land [43] var disse landene også demokratiske. De to sentralmaktene derimot, Tyskland og Østerrike-Ungarn [44], støttet Tyrkia [45], et muslimsk land som forfulgte kristne [46]. Derfor, og fordi de demonstrerte klart totalitære tendenser, befant de seg på Satans side.
Guds side i den første verdenskrig ble angrepet først, men seiret til slutt. Dermed ble en godtgjørelsesbetingelse, som representerte formingsstadiet, opprettet for å kunne gjenoppreise Guds tre velsignelser på verdensplan. Hvis vi tar utgangspunkt i at fristelsene som Satan konfronterte Jesus med, måtte overvinnes globalt, ble en godtgjørelsesbetingelse etablert for en global seier i den første fristelsen. Dermed kunne Guds første velsignelse (individuell fullkommenhet) nå bli realisert. Videre ble et grunnlag lagt på formingsstadiet for å gjenopprette Guds herredømme. På grunn av seieren i første verdenskrig var også grunnlaget lagt for at Messias (Gjenkomstens Herre), eksempelet på et sant menneske, kunne bli født.

Les videre

Fotnoter:

41)  USA inntok en nøytral holdning da første verdenskrig begynte i 1914, men støttet de allierte med krigsmateriell. USA kom med i krigen for fullt i mars 1917, noe som medvirket sterkt til Tysklands nederlag i 1918.

42)  Russland var med i første verdenskrig fra begynnelsen inntil Lenin trakk landet ut ved fredsavtalen i Brest-Litovsk 3. mars 1918.

43)  Russland har hatt lite erfaring med den demokratiske styreform. I januar 1905 ble hundrevis av fredelige demonstranter drept av tsarens soldater foran Vinterpalasset i St. Petersburg. Dette førte til generalstreiker i storbyene, opprettelsen av revolusjonære sovjeter (råd) samt krav fra liberale ledere om å etablere en konstitusjonell forsamling. Tsar Nikolai II ble derfor nødt til å love reformer. Disse førte til opprettelsen av politiske partier og en riksdag (duma). Tsaren oppløste imidlertid dumaen ved flere anledninger. Første verdenskrig ble en katstrofe for Russland. Den påførte befolkningen store lidelser. I de store byene var sult utbredt, etter at distribusjonsapparatet for mat- og råvarer ble lammet. Etter at sultende arbeidere og soldater fra garnisonen i Petrograd (navnet på St. Petersburg fra 1914) gjorde opprør, måtte Nikolai II gi fra seg makten 15. mars 1917. Dette var den såkalte februar-revolusjonen. (Ifølge den russiske kalender fant den sted i februar.) En provisorisk regjering ble dannet med fyrst Lvov som leder. Den besto til å begynne med av liberalere. De vedtok at Russland skulle fortsette å slåss i første verdenskrig. Regjeringen eksisterte mindre enn seks måneder og gjennomgikk store forandringer fire ganger i løpet av denne perioden. Fra juli ble Aleksandr Kerenskij, en sosialist, statsminister. Regjeringen klarte aldri å takle de store problemene Russland sto stilt overfor. Det ble etterhvert mer og mer tydelig at den ikke var i stand til å gjenopprette en sterk statsmakt, unngå økonomisk kaos eller lykkes i krigen. Fra begynnelsen motarbeidet de revolusjonære sovjetene regjeringen. De sendte ut direktiver til de militære styrker om bare å adlyde ordrer fra sovjetene, ikke fra den provisoriske regjeringen. Sovjetene fikk mer og mer makt. En monarkistisk general, Lavr Kornilov, mislyktes i et kuppforsøk i september. Bolsjevikene, et revolusjonært eliteparti, fikk så et absolutt flertall i sovjetene i Moskva og Petrograd. Etter at partiledelsen hadde gitt sitt klarsignal, ledet Lenin et væpnet kupp 7. november og inntok Vinterpalasset i St. Petersburg, den provisoriske regjeringens tilholdssted. Bolsjevikene tok dermed over makten og dannet en ny regjering, Folkekommissærenes råd, under Lenins ledelse. Dette var den såkalte oktober-revolusjonen.

44)  Det var motsetninger mellom Østerrike-Ungarn og Serbia som gjorde at første verdenskrig begynte, etter at den østerriksk-ungarnske tronarvingen Franz Ferdinand og hans hustru var blitt myrdet i Sarajevo av en serbisk student 28. juni 1914. Keiserdømmet Østerrike-Ungarn ble oppløst ved freden i Saint Germain i 1919.

45)  Tyrkia sluttet seg til Sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn) i oktober 1914.

46)  Som en reaksjon mot et despotisk styre som motarbeidet ethvert forsøk på reform, tok en hemmelig opposisjonsgruppe, ungtyrkerne, makten i Tyrkia i 1908. De introduserte flere liberale reformer og et parlamentarisk styre. Etter hvert utviklet ung-tyrkernes styre seg imidlertid til et militært diktatur. De førte en aggressiv tyrkifiseringspolitikk. Under den ungtyrkiske juntaen ble omtrent 800 000 av landets kristne armenske minoritet massakrert bare i årene 1915-17. Dette er et tall som ble bekreftet av det osmanske tyrkiske innenriksministerium i mars 1919, etter at ung-tyrkerne hadde mistet makten høsten 1918. Hvis vi tar for oss hele perioden fra 1895-1923, blir tallet atskillig høyere. I tillegg gjennomførte Tyrkia en deportasjon av den kristne greske befolkningen i 1923. Den kristne del av den tyrkiske befolkningen utgjør nå bare 0,5%.