Abel-type livssynet 2017-03-08T00:08:14+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Forberedelsesperioden for Messias’ annet komme

2. Perioden med konflikt mellom religion og tenkning

2.2.  Abel-type livssynet

Hvis vi bare ser på de ytre aspekter ved overgangen fra det middelalderske til det moderne samfunn, er det lett å betrakte denne utviklingen som en prosess som atskilte mennesket fra, og gjorde mennesket uavhengig av, Gud og religion. Grunnen er at denne utviklingen, som middelaldermenneskets opprinnelige naturs streben på det ytre plan resulterte i, gikk altfor langt. Ved å gå mer i dybden, forstår vi imidlertid at det finnes en annen viktig side ved utviklingen fra det middelalderske til det moderne samfunn. Dette var middelaldermenneskets opprinnelige naturs streben på det indre plan, som førte til en reintroduksjon av hebraisk tenkning. Denne tendensen utviklet seg etter hvert til å bli en religiøs reformasjonsbevegelse. På grunn av denne bevegelsen utviklet religion og filosofi seg til å danne et omfattende livssyn som var et uttrykk for det den opprinnelige natur, som mennesket ble skapt med, lengtet etter. Vi kaller de forskjellige idéene som skapte en utvikling som resulterte i flere reformbevegelser, abel-type livssynet. Dette livssynet førte til at middelaldermennesket utviklet et nærmere forhold til Gud.
 Innen den filosofiske verden var idealister som Kant [22], Fichte [23], Schelling [24] og Hegel [25] motstandere av opplysningstidens rasjonalistiske og materialistiske synspunkter. De bidro til å utvikle et livssyn som la stor vekt på moralske verdier og menneskets sjel. Deres synspunkter hjalp folk å leve et abel-type liv.
På 1600- og 1700-tallet oppsto det innen den religiøse verden nye bevegelser, som la vekt på mystiske opplevelser, et sant kristent liv og en moralsk framferd (livsførsel). Den religiøse verden ble påvirket av utviklingen innen datidens tenkning, en utvikling som gjorde at rasjonalismen ble stadig mer utbredt og akseptert. Derfor oppsto det et akutt behov for bevegelser som, i stedet for dogmer og formaliteter, la vekt på religiøs glød og det indre liv. Vi kan nevne flere typiske eksempler på slike bevegelser.
Pietismen [26] oppsto i Tyskland med Philipp Jakob Spener [27] som den sentrale skikkelse. Metodistbevegelsen skapte en stor vekkelse i England med Wesley-brødrene, John[28] og Charles [29], i ledende roller. Kvekerbevegelsen ble grunnlagt av George Fox [30]. Disse bevegelsene fremhevet alle en levende tro, basert på personlige, indre opplevelser, og som man forsøkte å leve opp til i hverdagslivet. De bidro til å danne et omfattende livssyn som hvilte på et personlig forhold til Gud. De lærte at den mystiske verden, som ikke lot seg forklare med rent rasjonelle begreper, eksisterte som en egen verden.

Les videre

Fotnoter:

22)  Immanuel Kant (1724-1804), tysk filosof. Han var opptatt av erkjennelsesteori. Hans viktigste verk på dette området er Kritik der reinen Vernunft (1781). Der skjelner han mellom det aprioriske (det som er gitt på forhånd, som grunnlag for erkjennelser) og det aposterioriske (det som kommer til etterpå, det som skyldes erfaringene). Kant var sterkt interessert i det erkjennende subjekts rolle i erkjennelsesprosessen. På det moralfilosofiske område var Kants hovedverk Kritik der praktischen Vernunft (1788). Essensen av Kants streben etter fornuftsbaserte, allmenngyldige moralske lover er hans kategoriske imperativ: Du skal handle slik at prinsippet for din handling kan gjøres til en allmenngyldig lov. Plikten er for Kant det fundamentale moralske begrep.

23)  Johann Gottlieb Fichte (1762-1814), tysk filosof. Han var påvirket av Kant, men utviklet sin egen såkalte transcendentale idealisme. Fichte så på det sjelelige eller åndelige som tilværelsens basis. Han la grunnlaget for Hegels dialektikk. Fichte påvirket også Schopenhauer, Schelling og Kierkegaard.

24)  Friedrich Wilhelm Schelling (1775-1854), tysk filosof. Han så på det åndelige som det fundamentale i tilværelsen. Naturen uttrykker ånden på forskjellige utviklingstrinn. Mennesket representerer det høyeste trinn, der ånden når den høyeste bevissthet blant alle organiske vesener. Naturen er den synlige ånd og ånden den usynlige natur. Schelling så på kunst som den høyeste åndelige virksomhet, og han påvirket romantikken. Hans senere verker er preget av religiøs mystisisme.

25)  Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831), innflytelsesrik tysk filosof. Han tilhørte den tyske idealisme, som begynte med Kant. Et sentralt begrep hos Hegel er Weltgeist (verdensånd), en absolutt og objektivt eksisterende ånd. Verdenshistorien er en manifestasjon av verdensåndens virksomhet. Et annet fundamentalt begrep i Hegels filosofi er dialektikken.

26)  Pietismen oppsto som en vekkelsesbevegelse i de lutherske kirker da Philipp Jakob Spener begynte å holde private oppbyggelsesmøter i mindre grupper (konventikler) i tillegg til gudstjenesten. Pietismen la vekt på en personlig omvendelse og et hellig liv. Den var en reaksjon mot den institusjonelle og kollektive kristendom og så på kristendommen som et personlig anliggende.

27)  Philipp Jakob Spener (1635-1705), tysk prest og reformator, pietismens far. Se fotnote 26.

28)  John Wesley (1703-91), britisk prest og metodismens grunnlegger. Han begynte som vekkelsespredikant i 1739 og ble kjent for sine store friluftsmøter. Wesley ville ikke opprette en frikirke og oppfordret sine tilhengere til å forbli innenfor den anglikanske kirke. Han møtte imidlertid motstand fra presteskapet og så seg nødt til å organisere et eget kirkesamfunn: metodistene. Navnet var opprinnelig et spottenavn, som bevegelsen fikk fordi de arbeidet metodisk med Bibel-studier. Wesley forkynte Guds nåde for alle og tok avstand fra Calvins predestinasjonslære.

29)  Charles Wesley (1707-88), britisk prest og salmedikter, som ble vekkelsespredikant i 1739. Han trakk seg fra metodistbevegelsen i 1761.

30)  George Fox (1624-91), britisk mystiker og predikant, som grunnla kvekerbevegelsen (The Society of Friends). Han la vekt på menneskets mulighet til å få kontakt med Gud gjennom sjelen. Fox forkynte «det indre lys». Han tilbrakte til sammen åtte år i fengsel på grunn av sine kontroversielle synspunkter.