Hvordan høykulturen har flyttet seg – 2 2017-03-07T07:57:13+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Det annet komme

3. Hvor kommer Messias tilbake

3.2. Et land i Det fjerne østen

3.2.6.   Utviklingsmønstret som viser hvordan høykulturen har flyttet seg – 2

Fra en annen synsvinkel oppsto oldtidens kontinentale sivilisasjoner ved elver. Således utviklet det seg elve-sivilisasjoner ved Eufrates, Tigris og Nilen. Deretter flyttet høykulturen seg til Hellas og Roma, og sivilisasjoner oppsto rundt Middelhavet. Disse Middelhavs-sivilisasjonenene måtte så vike plass for en Atlanterhavs-sivilisasjon, som begynte i England, og der Europa og Amerika sto i sentrum. Nå kan vi se en utvikling som vil resultere i en Stillehavs-sivilisasjon.
Som vi kan se fra sivilisasjonenes historie, holder høykulturen på å flytte seg igjen, denne gang til Korea. Korea er sentrum for den historiske utvikling rundt Gjenkomsten og stedet der en halvøy-sivilisasjon slutter seg til Stillehavs-sivilisasjonen.
Ny kultur       Gjenkomstens Herre kommer for hele menneskeheten og for å oppfylle Guds vilje overalt i verden. Fruktene som denne halvøy-sivilisasjonen og Stillehavs-sivilisasjonen produserer i samarbeid med Gjenkomstens Herre, kommer ikke til å forbli innen en viss region, men eksisterer for å opprette en global kultursfære under én Gud. Gjenkomstens Herre vil få en enestående harmoni til å utvikle seg mellom Østens og Vestens sivilisasjoner. Samtidig vil det problematiske forholdet mellom religion og vitenskap bli overvunnet. Sivilisasjoner der det åndelige står i sentrum, vil harmoniseres med sivilisasjoner som legger vekt på den materielle utvikling. Alt dette vil bidra til å skape en sivilisasjon som bygger på en ideologi basert på Guds prinsipper.
Den koreanske halvøy var lenge en bortgjemt del av Østen, men etter hvert som Vestens sivilisasjon spredte seg mer og mer, kom den endelig også til Korea.
Gud oppdro det koreanske folk gjennom dets 5 000 år lange historie, slik at det utviklet en dyp tro og et dypt hjerte. På det grunnlaget mottok koreanerne kristendommen. Slik fikk Gud dem til å forberede seg gjennom historien for Det annet komme. I dag er Korea blitt et land som har produsert en kristendom som er et eksempel for hele verden. Selv om Korea er et lite land, har det spilt en viktig rolle i den moderne historie, som om det var selve kjernen i (en mikroversjon av) de internasjonale politiske forhold [22]. Gud har forberedt Korea til å bli selve frukten som den nye Stillehavs-sivilisasjonen og halvøy-sivilisasjonen produserer, samt en modell for harmoni mellom Østens og Vestens sivilisasjoner.

Les videre

Fotnoter:

22)  Den delte koreanske halvøya er en mikroutgave av Den kalde krigens verden, som er delt i to maktblokker, den demokratiske og den kommunistiske. Den verdensomspennende konfrontasjonen mellom disse to leirene er på sitt mest intense i den demilitariserte sonen, som skiller Nord- og Sør-Korea. Sonen blir betraktet som en av verdens mest spenningsladede områder. Vi forstår også omfanget av denne konfrontasjonen i Korea gjennom den totale isolasjon det i dag er mellom Nord- og Sør-Korea. Ingen reisetrafikk mellom de to statene er nå mulig. Det finnes ingen handel-, telefon- eller postforbindelse. Fra 1953 til i dag har de to statene beskyldt hverandre for over 200 000 brudd på våpenhvileavtalen.
Vi kan forstå at Korea er et utvalgt land, som Gud virkelig elsker høyt. Han forberedte derfor det koreanske folk opp gjennom historien for at det skulle kunne motta Gjenkomstens Herre. Av den grunn har Satan gjort sitt ytterste for å ødelegge det fundamentet Gud så møysommelig har bygd opp i Korea. Dette er den indre årsak til at Japan prøvde å ødelegge den koreanske kultur totalt og japanisere landet. Koreanerne måtte ta japanske navn. Det ble forbudt å undervise i det koreanske språk. Koreanerne måtte tilbe de japanske Shinto-gudene. Tusenvis av uskyldige unge koreanske kvinner ble tvunget til å tjene som sexslaver for den japanske hæren. Se fotnote 18.
Ikke nok med det: Så snart Korea ble befridd fra japansk imperialisme, angrep Satan landet med et nytt onde: gudsfornektende, totalitær, materialistisk kommunisme. Nord-Korea var den mest religiøse delen av halvøya. Pyongyang ble kalt «Østens Jerusalem». Det var også her både Sun Myung Moon og hans kone Hak-ja Han ble født. Kommunistene har imidlertid helt utryddet religion fra Nord-Korea. Mange andre land var kommunistiske, men likevel greide Satan ikke å utrydde religion i noen av dem, slik han har greid å gjøre det i Nord-Korea. Han ville innføre det samme systemet i Sør-Korea også og ville ha lykkes allerede i 1950, hvis ikke den demokratiske verden, som representerer Guds side i kampen mot kommunismen, hadde kommet Sør-Korea til unnsetning på en utrolig måte. Sovjetunionen kunne ha brukt sin vetorett i Sikkerhetsrådet og stoppet hele FN-resolusjonen. Gud vet imidlertid hvorfor det ikke skjedde. FN-styrkene kom Sør-Korea til unnsetning. I tillegg befridde de også Sun Myung Moon. Han var i april 1948 blitt dømt til fem års hardt straffarbeid i en konsentrasjonsleir i Nord-Korea. Han hadde allerede sonet to og et halvt år da FN bombet Hungnam, industriområdet der denne dødsleiren lå. Vokterne flyktet, og Sun Myung Moon kunne spasere ut som en fri mann 14. oktober 1950. Han hadde overlevd et helvete, der de fleste døde etter seks måneder. I et befridd Nord-Korea var det også mulig for ham å komme seg til Sør-Korea. Han var en av de siste som forlot den nord-koreanske hovedstaden før kineserne inntok den. Sun Myung Moon gikk den lange veien fra Pyongyang til sørkysten av halvøya til fots sammen med to av sine disipler. Fra Pusan begynte han, som flyktning, på nytt å bygge det som etter hvert ble en verdensomspennende bevegelse.