Folkets religiøse holdning 2017-03-05T23:01:46+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Det annet komme

3. Hvor kommer Messias tilbake

3.2. Et land i Det fjerne østen

3.2.2.    Folkets religiøse holdning

Det er også av spesiell betydning at mange religioner bærer frukt i Korea. Det koreanske folk har en meget dyp og rik religiøs holdning. Korea gikk gjennom en sjamanistisk periode, da man tilba naturånder. Sentralt i folkekulturen sto en lære som la stor vekt på å tilbe og vise en dyp respekt for himmelen [7]. Deretter ble først konfutsianismen [8] og så buddhismen [9] introdusert. Begge disse verdensreligionene opplevde en forbausende rask vekst. Samtidig fikk de folkekulturen til å blomstre. For over to hundre år siden ble kristendommen [10] introdusert til dette «eremitt-landet» [11] i Østen, som lenge lå skjult for omverdenen. Likevel er Korea nå blitt et land som står i fremste rekke blant verdens kristne nasjoner hva tro angår. På denne måten har de forskjellige verdensreligioner produsert en skjønn frukt i folkekulturen i dette lille landet. Spesielt kan vi i dag se denne frukten i folkelynnet. Religion er på en harmonisk måte blitt en del av folks hverdagsliv. Det er ikke lett å finne et slikt land, uansett hvor i verden vi leter.
Gjenkomstens Herre kommer ikke bare for å frelse de kristne. Selvsagt, hvis vi tar utgangspunkt i Guds historiske gjenoppreisningsarbeid, blir kristendommen den sentrale religion. Likevel ser vi at de ledende verdensreligionene alle er blitt opprettet med viktige roller i Guds frelsesarbeid for å gjenoppreise sine respektive deler av verden, sine karakteristiske omgivelser og tidsepoker. Derfor må Gjenkomstens Herre, som må realisere hensikten med den siste fasen av Guds gjenoppreisningsarbeid, også oppfylle hensikten med alle de ledende religioner. Fra et slikt synspunkt blir et folk som har tilegnet seg de beste egenskapene ved de forskjellige verdensreligionene, et godt fundament for å motta Gjenkomstens Herre.

Les videre

Fotnoter:

7)  I Korea fantes det fra oldtiden av en lære om himmelske guder som kom ned på jorden, til Korea. De kom ned i skyggen av et sandeltre på Paektu-fjellet. De underviste folk og viste dem hvordan de skulle bygge landsbyer, dyrke jorden, ale opp husdyr samt mange andre ting. Dette markerte begynnelsen på sivilisasjonen. Etter at samfunn hadde utviklet seg, samlet en guddommelig konge folket sammen og kunngjorde «den himmelske vei og sannhet» (The Way and Truth of Heaven). Han ba dem om å tilbe Gud på en oppriktig måte, følge og utvikle sin samvittighet og leve basert på godhet og skjønnhet. Dette markerer begynnelsen på det koreanske folks morallære, skikker og kultur. Deretter kom Tangun, som grunnla den koreanske nasjon, ned fra himmelen. Han opprettet «den himmelske lære» (Heavenly Teachings) som den nasjonale religion. Kong Tongmyong av Koguryo, det nordligste av de tre rikene på den koreanske halvøya, beskrev senere denne læren som «læren basert på å tilbe og vise dyp respekt overfor himmelen» (Teachings of Heaven-Worship). Under Li-dynastiet (1392-1910) ble denne læren undertrykt. Den overlevde likevel og fikk i 1910 navnet Taejonggyo. Tae betyr «stor» (great på engelsk); jong står for Tangun, og gyo betyr «lære».

8)  Konfutsianske skrifter kom uten tvil til Korea allerede i tiden før Kristus. I Koguryo, det nordligste av de tre rikene på den koreanske halvøya, fantes det et konfutsiansk universitet på 300-tallet e.Kr. I provinsene var det konfutsianske akademier (kyongdang). I Paekche, sør-vest riket, fantes det også lignende institusjoner omtrent på samme tid. Buddhismen ble Shilla- dynastiets (668-936) statsreligion, men statsapparatet var basert på konfutsiansk lære. Li-dynastiet (1392-1910) gjorde konfutsianismen til sin statsreligion. Læren til Konfutse (Konfucius) gir strenge moralske regler for hvordan man bør oppføre seg overfor sine medmennesker. Den legger sterk vekt på å innordne seg under foresatte: yngre under eldre, barn under sine foreldre, kone under sin ektemann, folket under konge eller regjering, osv. Konfutsianismen understreker derfor egenskaper som lojalitet, lydighet og ydmykhet. Den har utøvd en sterk innflytelse på det koreanske utdanningssystemet og har også gitt et filosofisk grunnlag for det politiske systemet opp gjennom tidene. Etter to tusen år med konfutsianisme vil skikker, vaner og tankemønstre som kommer fra dens læresetninger, fortsette å prege det koreanske samfunn i lang tid fremover.

9)  Sundo, en kinesisk munk, brakte buddhismen til Koguryo, det nordligste av de tre rikene på den koreanske halvøya, i 372 e. Kr. Tolv år senere kom Marananta, en misjonær fra India, til Paekche, riket sørvest på halvøya. Paekche var det første av de tre rikene til å gjøre buddhismen til sin nasjonale religion. Buddhismen nådde Shilla, det tredje riket i sør-øst, omtrent femti år senere, men ble offisielt godkjent som religion der først i 527. Da Shilla forente halvøya i 668, ble buddhismen statsreligion, selv om staten ble styrt basert på konfutsiansk lære. Buddhismen blomstret under Koryo-dynastiet (936-1392). Li-dynastiet (1392-1910) valgte imidlertid å undertrykke buddhismen og i stedet fremme konfutsianismen.

10)  Matteo Ricci var en katolsk misjonær, som utga skrifter på kinesisk. Kopier av disse ble brakt til Korea allerede på 1600-tallet med et sendebud fra den kinesiske keiser til den koreanske konge. Skriftene ble studert av konfutsianske lærere. En Jesuitt-prest, pater Peter Grammont, tok seg hemmelig inn i Korea i 1785. Han begynte å døpe og undervise folk. På den tiden var det ulovlig å spre fremmede religioner i Korea, men regjeringen var likevel lenge forholdsvis tolerant overfor katolisismen. En konflikt oppsto imidlertid med konfutsianismen om anedyrkelse. I 1801 begynte omfattende forfølgelser, som regjeringen sto bak. 300 katolikker ble drept. Over 200 led martyrdøden i 1839 sammen med tre franske misjonærer. I 1863 kom prins Li Ha Eung, som hatet alt fremmed, til makten. Han så på Koreas problemer som et resultat av utenlandsk påvirkning. Fra 1863-76 ble katolisismen utsatt for forferdelige forfølgelser, der vi med visshet vet at over 2 000 ble halshogget, hengt, slått ihjel eller døde i fengsel. Det er grunn til å tro at langt flere, kanskje så mange som 8 000, døde under disse såkalte Pyongin-massakrene, dvs. halvparten av landets katolikker. I 1876 ble Korea tvunget til å inngå avtaler med vestlige land, der koreanerne måtte garantere at utenlandske misjonærer trygt og fritt kunne arbeide i Korea.
Den første protestantiske misjonær til Korea var dr Horace N. Allen, en lege, i 1884. Presbyterianere og metodister fikk på kort tid en stor fremgang, og Korea ble betraktet som verdens beste misjonsmark. Vekkelsesmøter ble holdt overalt. Misjonærer brakte også moderne utdannelse med seg til dette isolerte «eremitt-riket». De sørget også for at mange koreanere, som viste lovende lederegenskaper, fikk utenlandsk utdanning. Misjonærene støttet, direkte eller indirekte, den koreanske uavhengighetsbevegelsen, som tiltrakk seg mange velutdannede kristne ledere. Siden frigjøringen i 1945 har kristne hatt stor innflytelse på regjeringens politikk, en større innflytelse enn antallet kristne skulle tilsi. Syngman Rhee, den første president, var en personlig kristen.

11)  Korea ble kjent i Vesten som «eremitt-riket», ettersom det hadde liten kontakt med andre land, unntatt Kina, fra begynnelsen av 1600-tallet og fram til siste del av 1800-tallet. Da begynte Vestens sivilisasjon for fullt å melde sin ankomst i form av kristendom, dampskip og industrivarer. Korea inngikk en vennskapsavtale med Japan i 1876, fulgt av en handels-, skipsfarts- og vennskaps-avtale med USA i 1882 og lignende avtaler med Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Russland og Østerrike-Ungarn få år senere.